Månedsstatistikk: januar 2018

Nytt år, nye muligheter. Og dette året har begynt forholdsvis bra. Jeg har lest masse, og flere av bøkene var veldig bra. Det er også ganske fint at jeg allerede nå ligger ca. en måned på forskudd i årets leseutfordring på Goodreads. Det kommer sikkert godt med når leveringsfristen for masteroppgaven begynner å nærme seg!

Bøkene jeg leste:

  • Paal Maage Elstad – Lysmøkk
  • Nora Sakavic – The Foxhole Court
  • Mari Tveita Stagrim – Det jeg leter etter, finnes ikke her
  • Kristin Berget – og når det blir lyst blir det helt fantastisk
  • Tana French – The Trespasser
  • Erling Sandmo – Uhyrlig: Sjømønstre i kart og litteratur 1491-1895
  • Atticka Locke – Bluebird, bluebird
  • Mona Høvrig – Venterommet i Atlanteren
  • Runa Fjellanger – På motorveiene
  • Seanan McGuire – Beneath the Sugar Sky
  • Niviaq Korneliussen – HOMO sapienne
  • Lene Ask – Hitler, Jesus og farfar
  • Margaret Atwood – In Other Worlds: SF and the Human Imagination

Sjanger:

To diktsamlinger, to sakprosa, to krim, én fantasy, én tegneserie, fem øvrige romaner. Meg på mitt mest varierte.

Kjønn:

To menn, elleve damer. Mannsandelen ligger på 15,38%. Det er litt høyere enn etter januar 2017, men veldig godkjent. Jeg regner uansett med at den vil stige en del i år også.

Oppsummering av måneden:

Lysmøkk av Paal Maage Elstad var ujevn, men god på sitt beste. Noen av tekstene ga meg assosiasjoner til Tor Ulven – spesielt i valg av motiver. Elstad bruker referanser til litteratur, kunst og musikk i mange diktene, og jeg synes de sterkeste diktene er å finne i denne gruppen:

Tjuesyvende juni: Coltrane, eller niseskrik i regnet. Jeg faller inn og ut av dråper – som en uerfaren bankeånd som ikke forstår hvordan den skal finne feste.

The Foxhole Court av Nora Sakavic var månedens klart dårligste. YA om et ungt idrettstalent som må velge om han skal satse på idretten eller om han skal fortsette å flykte fra fortiden sin. Med kriminelle foreldre(?), hemmelig fortid, kjærleik og forviklingar er historien dramatisk så det holder, men det hele er så urealistisk at underholdningsverdien nesten forsvinner.

Jeg hadde veldig lyst til å elske Mari Tveita Stagrims kortroman, men dessverre synes jeg at Det jeg leter ikke, finnes ikke her hadde noen vesentlige mangler. Både språket og strukturen var solid, og skildringene av vennskap mellom tenåringsjenter var til tider strålende, men selve handlingen var dramatisk og dyster på en måte som minnet meg om novellene jeg skrev på ungdomsskolen.

og når det blir lyst blir det helt fantastisk av Kristin Berget er blant de beste bøkene jeg leste i januar. Jeg elsker tydeligvis dystopiske diktsamlinger på norsk. Miljøet som skildres i diktene er mørkt og jævlig, men innimellom kommer noen lysglimt som minner oss på at det finnes skjønnhet også i mørket.

Jeg vil gjerne si at det er enkelt
å elske noe skrøpelig

Med The Trespasser fortsetter Tana French å skrive kjempesolid, kjempeunderholdende krim. French skifter forteller mellom hver bok, og dette var kanskje min favorittforteller til nå. Eller i alle fall blant de to beste. Nå må French bare skrive flere bøker, sånn at jeg ikke får abstinenser.

Uhyrlig av Erling Sandmo er en kort og fornøyelig liten sakprosabok. Sandmo presenterer et utvalg sjømonstre fra kart og litteratur, og det er fascinerende å lese om tidligere menneskers forestillinger og frykter. Jeg kunne ønsket meg en slags overgripende fortelling som gjorde rede for hva slags funksjoner monstrene tjente i sin tid, men boka er uansett fin. Den eller de som har utformet boka fortjener også honnør. Selve bokutforminga er i grunnen verdt inngangspengene alene.

Bluebird, bluebird av Attica Locke er også et eksempel på veldig solid krim. Handlingen er satt til et tettsted i Texas. Stedet er preget av fattigdom og rasisme, og når en svart advokat fra Chicago og en lokal hvit kvinne blir drept er det ikke så overraskende at gamle sår rives opp. Selve drapsmysteriet er interessant nok i seg selv, men Locke bruker historien til å kommentere Black Lives Matter-bevegelsen og  fattigdom og rasisme i USA anno 2017. Det er vel så interessant – og selvsagt også viktig. Jeg leser gjerne flere bøker av Locke i fremtiden.

Venterommet i Atlanteren av Mona Høvring var fullstendig ukjent for meg fra før, og jeg fatter ikke hvorfor. Høvring skriver om kjærlighet (mellom to kvinner) og om løsrivelse, og hun skriver som en gudinne. Både historien og prosaen er minimalistisk og sylskarp, og etter å ha lest siste side ville jeg bare her mer, mer, mer. Høvring får dessuten bonuspoeng for bruken av radikalt bokmål. Den beste boka jeg leste i januar!

På motorveiene av Runa Fjellanger er også en kjærlighetsfortelling mellom to kvinner. Anna og Ida drar på bilferie gjennom Europa, og Fjellanger skildrer forskjellige små øyeblikk og episoder på reisen deres. Reisen til de to jentene sammenstilles med en bilferie Anna var på sammen med foreldrene da hun var liten. Parallellene er et fint litterært grep som utvider historien, samtidig som den gir oss større innblikk i Annas atferd og tanker. Fjellanger skriver godt, og ikke minst veldig realistisk. Selv om skildringene er ganske detaljknappe føles Anna og Ida føles som fullstendige personer med rike indre liv. Forholdet mellom de to føles også virkelig – om enn vanskelig. Fjellanger klarer dessuten å inkludere skildringer av sex som ikke er kleine eller malplasserte. Det skader for så vidt heller ikke at jeg elsker road trip-fortellinger.

Beneath the Sugar Sky er den tredje boka i Seanan McGuires Wayward Children-serie. Det er alltid forfriskende med portalfantasy som ikke har rasistiske eller sexistiske undertoner, men denne er ikke like sterk som de to foregående bøkene i serien. Hovedproblemet for meg var imidlertid verdenen mesteparten av handlingen foregår i. Historien er satt til et slags forskrudd Candyland, og det hele ble rett og slett litt for… sukkersøtt for meg. I tillegg hopper denne boken mellom verdener i større grad enn de to foregående, noe jeg rett og slett opplevde som litt masete. Jeg synes McGuire gjør en bedre jobb når hun fordyper seg i én verden av gangen.

HOMO sapienne av Niviaq Korneliussen leste jeg på anbefaling av Ingalill. Og heldigvis ble jeg ikke skuffet. Boka tar opp identitetsproblematikk av ulike slag – først og fremst knyttet til kjønn og seksualitet, men også knyttet til etnisitet og nasjonalitet. Hva vil det egentlig si å være skeiv grønlender? Overbevisende og veldig bra! Jeg skal definitivt lese eventuelle fremtidige bøker av Korneliussen.

Hitler, Jesus og farfar av Lene Ask er en selvbiografisk tegneserieroman om å vokse opp i et kristent samfunn, om tro og tvil, og om å lete etter svar om sin egen familie. For hva gjør du egentlig når du finner ut at farfaren din var en tysk soldat? Boka er kort, og tilsynelatende svært enkel, men Asks fortelling rommer svært mange lag. Et must for alle som er interesserte i norskspråklige tegneserier.

Margarets Atwoods In Other Worlds er en samling essays og bokomtaler som på ulike vis omhandler Atwoods forhold til SF (speculative fiction eller science fiction – avhengig av hvem du spør). Interessante greier – spesielt dersom man, som meg, er fan både av Atwood og av SF. Det er også fint med en utdyping av hva Atwood egentlig mener om science fiction. Dreier det seg kun om «talking squids in outer space», eller hva?

Foreløpig måloppnåelse:

  1. 18 sakprosa (3 av 18)
  2. 10 diktsamlinger (2 av 10)
  3. 10 novellesamlinger (0 av 10)
  4. 12 western/weird west (0 av 10)
  5. 10 bøker om eller fra antikken (0 av 10)
  6. 12 norsk på norsk (7 av 12)
  7. 7 Harry Potter (0 av 7)
  8. 5 Margaret Atwood (1 av 5)
  9. 3 Virginia Woolf (0 av 3)
  10. 3 Helen Oyeyemi (0 av 3)

Tretten kryss på tretten bøker. Det virker som en grei start på året.

Ting jeg har gjort i stedet for å lese:

Rusla rundt i skogen. Sett superheltserier på Netflix.

Februar:

Forhåpentligvis mindre prokrastinering, og dermed også mindre rekreasjonell lesing. Men jeg må lese en biosirkelbok. Og så vil jeg kanskje begynne å gjenlese Harry Potter.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i månedsoppsummering, statistikk og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

13 svar til Månedsstatistikk: januar 2018

  1. Elisabeth sier:

    Virker som en bra start på året! Du minnet meg på Niviaq Korneliussen (som jeg, som Ingalill, oppdaget på Litteraturfestival – men som jeg i motsetning til Ingalill har glemt at jeg ville lese i ettertid). Ellers har jeg lest to av dine, Stagrim og Atwood, og er enig i oppsummeringen av begge.

    Mest imponert over at du gjennom dette innlegget ga meg lyst til å lese krim (Bluebird, bluebird), det skjer ALDRI.

    Nest mest imponert over at du etter januar har 7/12 måloppnåelse på et punkt allerede.

    • Mari sier:

      Alle de norske bøkene er et resultat av at Ingalill har tuktet meg til å nominere til Bokbloggerprisen. Tipper det roer seg litt utover året. Men jeg kunne sikkert satt tallet litt høyere også. Det viser seg at det finnes ganske mye interessant samtidslitteratur – ikke bare lyrikk og tegneserier.

  2. Ingalill sier:

    Ja, 7 av 12 norske, her lukter det oppgradering. Du kan jo ikke lese ferdig norsken i feb og så gjemme deg i kjellern når 2018bøkene strømmer på. Noterer meg at Høvring er bra, det har jeg forsåvidt hørt før, Nordisk littpris and all, men greit å få det bekreftet. Føler meg mer hjemme i januarinnlegget ditt enn jeg har gjort her på lenge, kanskje ever.

    Sjekket igjen storytel for Tana French, men fremdeles bare på svensk, innser at jeg kommer til å bruke opp alle audible kredittene mine på henne, men først skal jeg høre ferdig siste Outlander, så LockeLamora, then French. Attica hadde de hele fire bøker av på storytel, så der hopper jeg (sannsynligvis på) straks jeg er ferdig med den forskrrekkelige boka jeg hører nå, twisty idiotkrim (fullføring is the name of the game).

    Glad du likte Niviaq (vi burde være svært trist for at vi ikke kan grønlandsk, alle navn var mangetydige og symbolske – bare for å nevne den tingen jeg husker best, feks betyr mange av navnene noe med kjønn). Også glad for at du bekrefter hva jeg synes om Tveita.

    Blir det Chelsea Girls som biobok?

    • Mari sier:

      Oppgradering driver jeg ikke med, men det kan sikkert hende at jeg ender opp med å lese flere enn tolv. Jeg skal lese flere norske fra 2017 (og tidligere), og har også notert meg et par 2018-titler. Synes for øvrig ikke det er så rart at du føler deg hjemme nå – halvparten av bøkene jeg leste er jo pga. oppfordring/tvang fra deg!

      Ja, det er litt kjipt at jeg ikke mestrer grønlandsk. Men Niviaq har i alle fall oversatt boka selv. Det har sikkert hjulpet litt.

      Det blir Chelsea Girls, ja. Når det er jeg som har bestemt kategorien synes jeg det er greit med ekstra juks – derav romanvalget. Men altså, hva er egentlig forskjellen på memoarer og selvbiografiske romaner? Ulik sjanger så klart, men mest pga. merkelappen på forsida.

      • Ingalill sier:

        ( i mitt hodet er memoarer en litt løssnippet variant av selvbiografi. Kortere. Mindre etterettelig? )

        Godt å se at noen leser (og liker) bøker på oppfordring av meg har i år følelsen av at all påvirkning går i motsatt retning. Et blikk på årets leste bøker viser at jeg bare leser ting andre har insistert på man burde lese. Jess Kidd, Nemisin, Olaug Nilssen og straks Attica.

        • Mari sier:

          Er ganske sikker på at det er noen vekselvirkninger her, altså. Det var vel f.eks. du som satte hele den norske bokbloggosfæren på sporet av Gaute M. Sortland. Og å suge opp anbefalinger er jo ganske fint – man slipper å tenke så mye selv.

  3. Haruhi sier:

    Noterer meg Bluebird, Bluebird og den grønlandske (som jeg sikkert har notert meg før også, og bare glemt), ignorerer alle de norske, og jubler over at vi for første (?) gang er enig om en French-bok. Jeg syns hun var i storform i denne, og GLEDER meg sånn til neste, selv om jeg ikke vet når den kommer (, tør ikke å google, for hva hvis svaret er aldri??).

    OG JA INGALILL DU MÅ FÅ BEGYNT PÅ FRENCH!

    Skal google om jeg kan gi bort Audible-bøker.

    • Ingalill sier:

      I gamle dager, da jeg fremdeles hadde mp3 spiller kunne jeg overføre bøker dit og- så låne bort, nå har alle spillerne blitt vaskemaskinbehandlet for mange ganger og virker ikke lenger, og jeg er i streamingtjenstenes vold. Tror faktisk ikke det går an å gi bort Audiblebøker, mm Marianne kan noen triks.

  4. Mari sier:

    Tror vi var ganske enige om de to første også? Men altså, hun må jo skrive flere. Hva skal ellers utgjøre krimalibiet mitt? Trenger kvalitetskrim i livet mitt, og helst i serieform. Ting som Bluebird, Bluebird er jo bra, men vil ha noe med skyhøy underholdningsfaktor / såpeoperatendenser også.

    • Haruhi sier:

      Tror du likte The Likeness bedre enn meg, men er ikke helt sikker. Og, ja, jeg trenger trenger trenger en god krimserie i livet mitt, har prøvd å erstatte French med div greier (eh, i farta kommer jeg bare på Rowling…), uten hell. Det aller smarteste med hele serien er jo byttingen av hovedperson fra bok til bok, eneste krimserien jeg ikke har gått lei av etter bok tre fordi det blir for forutsigbart på privatlivsfronten.

      • Mari sier:

        Ja, det tror jeg også, men forskjellen var nok mindre enn for f.eks. Broken Harbour. Jeg klarer nesten ikke finne andre serier som frister engang. Finner flest enkeltstående bøker. Men jeg har planer om å sjekke ut bøkene til Joe Ide etter hvert. Tror de kan være bra. Om de kan fylle hullet etter Dublin Murder Squad er en helt annen sak…

        • Ingalill sier:

          Her ville jeg normalt foreslått Michael Connelly, men siden det ser ut som om du og Haruhi har samme krimsmak og hun syntes Connelly var dritkjedelig (uforståelig, jeg elsker Harry Bosch). (Jeg liker også Rowling mye bedre. ). Sier jeg heller Caffrey og Mo Hayder. Selv om det er mer brutalt enn morsom. Ikke morsomt i det hele tatt. Woodhouse? (ikke lest). Chelsea Cain? Maria Lang (begynte du?). Mye interessant svenkekrim, selv om jeg ifarta ikke kommer på noe med humor.

          • Mari sier:

            Chelsea Cain står faktisk på lista. Og Maria Lang også. Humor er ikke noe must. Jeg misliker ofte/vanligvis morsomme bøker. Har f.eks. til gode å komme meg gjennom Hitchhiker’s Guide (ikke at den er krim, men den har jo vært aktuell i andre kommentarfelt). Men jeg skal få lest noe Lang i år en gang. Må bare levere masteroppgave først.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s