Leseåret 2017: en oppsummering

2017 er over, noe som betyr at det er på tide å gjøre opp regnskap. Etter to år med lesemål, biosirkeldeltakelse, lister og andre tvangsaktiviteter viser det seg at jeg er overraskende flink til å lese strukturert. Jeg knuste nådde målet om å lese 70 bøker, jeg deltok i seks av seks biosirkelrunder i fjor, og jeg rakk å lese alle 60 bøkene på List Challenges-listen min. I tillegg gikk 100% måloppnåelse veldig greit (selv om det sikkert skyldes pinglemål).

I 2017 leste jeg 114 bøker av 94 forskjellige forfattere. Flest bøker leste jeg av Tana French – fem til sammen. På andreplass finner vi Lila Bowen med tre bøker. I tillegg er hele tretten forfattere/forfattersamarbeid representert med to bøker hver (April Daniels, Becky Chambers, Felix Gilman, Foz Meadows, Fran Wilde, Marjorie Liu & Sana Takeda, Octavia E. Butler, Ray Bradbury, Sarah Kuhn, Shirley Jackson, Ursula K. Le Guin, Victoria/V. E. Schwab, Seanan McGuire/Mira Grant. Bøkene hadde et gjennomsnittlig sidetall på 297, og ble publisert mellom 1818 og 2017. De fleste ble utgitt etter år 2000.

Sjanger:

Hvis jeg deler inn sjangrene etter format ser statistikken slik ut:

Sjangerformat2017

  • 5 diktsamlinger
  • 3 kortromaner
  • 10 novellesamlinger
  • 69 romaner
  • 19 sakprosa
  • 8 tegneserier

Sortert etter innhold blir sjangerstatistikken slik:

Sjangerinnhold2017

  • 4 diktsamlinger
  • 36 fantasy
  • 10 horror
  • 6 krim
  • 22 sakprosa
  • 17 sci-fi
  • 19 øvrig / literary fiction

Misforholdet mellom enkelte av kategoriene i sektordiagrammene (dikt og sakprosa) skyldes en håndfull bøker som tilhørte flere sjanger eller hybridsjangre. Jeg har f.eks. lest sakprosa både i dikt- og tegneserieform. Sjangerstatistikken byr ikke på noen overraskelser for min del, og variasjonen er for så vidt grei. Fantasyandelen er riktignok høy, men det lever jeg greit med. I 2018 vil jeg lese flere dikt, men ellers er jeg fornøyd med tallene.

Kjønn:

Kjønnsmessig fordelte de 94 forfatterne seg slik:

Forfatterkjønn2017

  • 56 kvinner
  • 35 menn
  • 2 transpersoner*
  • 1 samarbeidsprosjekt mellom folk av ulikt kjønn**

Bøkene fordelte seg slik:

Bokkjønn2017

  • 71 bøker ble skrevet av kvinner
  • 38 bøker ble skrevet av menn
  • 3 bøker ble skrevet av transpersoner
  • 1 bok ble skrevet av flere personer med ulikt kjønn

Mannsandelen holdt seg lenge rundt 25%, men endte opp med å stige litt mot slutten av året. Jeg er uansett godt fornøyd med tallene, men i 2018 vil jeg gjerne lese flere bøker av transpersoner. Kvinnedominansen håper jeg forblir uendret.

*I denne kategoriene regner jeg kun personer som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne. Transkjønnede personer plasserer jeg i de øvrige kategoriene.

**Samarbeidsprosjekter der alle involverte tilhører samme kjønn plasserer jeg i en av de øvrige kategoriene.

Diversitet:

I 2017 har jeg også fulgt med på hvor stort mangfold det er i bøkene jeg leser. Jeg har ført statistikk over to ting: (1) hvor stor andel av forfatterne som er hvite og (2) hvor stor andel av bøkene som har LHBTQ-innhold.

Diversitet2017

Tallene er ikke spesielt imponerende. Over 80 prosent hvite forfattere er pinlig dårlig, og åpenbart et område jeg kan og bør forbedre meg på. Omtrent en tredjedel av bøkene hadde LHBTQ-relatert innhold i større eller mindre grad. Det er jeg bedre fornøyd med. Tallene skyldes delvis at jeg hadde et homorelatert lesemål i år, men jeg leser tydeligvis ganske mange skeive bøker uansett. Men det er rom for forbedringspotensiale her også. Flesteparten av bøkene i denne kategorien faller inn under L eller H i bokstavsuppa. I 2018 vil jeg lese flere bøker som faller inn under de andre bokstavene også – spesielt under T.

Måloppnåelse:

  1. 12 sakprosa (22 av 12)
  2. 5 diktsamlinger (5 av 5)
  3. 5 novellesamlinger (8 av 5)
  4. 10 homoerotikk (23 av 10)
  5. 10 klassisk sci-fi (10 av 10)
  6. 8 horror (13 av 8)
  7. 5 steampunk (6 av 5)
  8. 7 Narnia (7 av 7)
  9. 2 Shirley Jackson (2 av 2)
  10. 2 Ursula K. Le Guin (2 av 2)

148,5% måloppnåelse! Planen var å oppnå (minst) 66 kryss, og jeg endte på 98. Ingen av målene var veldig vanskelige, men sci-fi-målet var mer tvangspreget enn jeg ville ha tippet på forhånd. Misogynistisk sci-fi fra 50-tallet er ganske kjipt, viser det seg. Ellers har året vært lite preget av tvangslesing eller kryssfeber. Jeg har lest strukturert og fått tid til å lese både kryssgivende bøker og rene morobøker hver eneste måned. Det fungerte bedre enn å sprenglese kryssgivende bøker i desember – sånn som jeg gjorde i 2016. Planen må bli å være like strukturert i 2018!

Årets ti beste bøker*** (og de tre dårligste):

  • James Baldwin – Giovanni’s Room
  • Joe Hill – Horns
  • Shirley Jackson – Hangsaman
  • Ken Liu – The Paper Menagerie and Other Stories
  • Seanan McGuire – Down Among the Sticks and Bones
  • Qiu Miaojin – Last Words from Montmartre
  • Mary Shelley – Frankenstein
  • Steven Sherrill – The Minotaur Takes a Cigarette Break
  • Jesmyn Ward – Sing, Unburied, Sing
  • Virginia Woolf – Orlando

Noen av disse hadde jeg svært høye forventninger til (Giovanni’s Room, Frankenstein, Orlando), mens flere var positive overraskelser. Det gjelder spesielt Horns, Last Words from Montmartre og The Minotaur Takes a Cigarette Break. Alle var bøker jeg har hatt lyst til å lese ganske lenge, men jeg hadde ikke regnet med at de skulle bli nye favoritter. Lista er likevel ikke spesielt overraskende. Et par av favorittforfatterne mine har fått plass (Baldwin og Jackson), og tematisk og innholdsmessig er bøkene veldig forutsigbare: gotisk horror og sørstatsgotikk, monstre, skeiv tematikk. Jeg har tydeligvis funnet mine nisjer i litteraturens verden.

I motsatt ende av skalaen finner vi følgende bøker:

  • L. Frank Baum – The Wonderful Wizard of Oz
  • Robert A. Heinlein – Stranger in a Strange Land
  • Jen Wilde – Queens of Geek

Heinleins bok var helt elendig – og overtar tittelen som den dårligste boka jeg har lest. De to andre bøkene var middelmådige og ganske skuffende. Rett og slett litt kjedelige. Når det er sagt, var de dårligste bøkene jeg leste i 2017 ikke fullt så dårlige som de dårligste bøkene jeg leste i 2016. Med unntak av Stranger in a Strange Land har det altså skjedd en slags forbedring her. Og det er jo fint.

*** Urangert, og med én bok per forfatter.

Dette innlegget ble publisert i lesemål, statistikk. Bokmerk permalenken.

29 svar til Leseåret 2017: en oppsummering

  1. Elisabeth sier:

    Ah, jeg elsker januar med alle sine årsoppsummeringer. Dette var gøy å lese, jeg er en sucker for kakediagrammer. Jeg har også tracket hvite/POC forfattere gjennom året, det glemte jeg å ta med i min egen oppsummering. Tror jeg var rundt 80/20, helt klart forbedringspotensiale for meg også.

    Av dine ti favoritter har jeg bare lest Frankenstein, som bare gjorde meg sint. Jeg har Giovanni’s Room i bokhylla, og et håp om å lese den i 2018. Forhåpningene er høye. Og så skal dette bli året jeg endelig leser Virginia Wolf, men jeg begynner nok et annet sted enn Orlando siden jeg har tre av hennes i bokhylla, men ikke den. Ken Liu er jeg nysgjerrig på.

    Gleder meg til å følge deg videre i 2018. Særlig fordi du leser så mye jeg aldri har hørt om før. Alltid spennende å bli introdusert for nye bøker!

    • Mari sier:

      Oppsummeringer er kjekt, ingen tvil om det!

      Baldwin er i ferd med å bli en av mine store favoritter, så det blir interessant å se hva du synes. Liu er også veldig solid. Jeg synes det er lett å forstå hvorfor tittelnovellen vant både en Hugo-pris, en Nebula-pris og en World Fantasy Award. Fyren er flink til å oversette også. Jeg håper det blir tid til å begynne på fantasyserien han har skrevet i løpet av året.

      Takk for det! Jeg synes ikke at jeg leser så veldig obskure bøker, men smaken min er tydeligvis litt forskjellig fra mange andre norske bokbloggere.

  2. siljesols sier:

    Godt nyttår! Som vanlig har jeg ikke lest noen av dine favoritter, og flere av de har jeg heller ikke hørt om. Det er alltid ekstra spennende med din blogg:-) Ken Liu har jeg merket meg før og Frankenstein må selvfølgelig leses. Siden jeg har et eget mål (om enn noe beskjedent) om å lese mer fantasy og sci-fi i 2018, lurer jeg på hvilke av dine sci-fi-klassikere som var mest verdt å lese, og minst tvangspreget?

    Er imponert over kakediagram og din strukturerte lesing. Jeg er ikke en like strukturert leser, men å ha litt mer konkrete mål som jeg har hatt de siste to årene, har likevel fungert overraskende bra som motivasjon. Så lenge de ikke binder meg for mye opp mot spesifikke boktitler, så virker det å fungere. Jeg ble selvfølgelig nysgjerrig på egne tall og ser at jeg også har en relativt stor overvekt av kvinnelige forfattere, men mer 65-35 tror jeg. Har ikke gjort det bevisst, men noe av det skyldes nok at jeg leser mye barne- og ungdomslitteratur. Antall hvite forfattere er også i stor overvekt, omtrent som deg ser det ut som. Det er jo heller ikke så rart når man ikke er bevisst på det og leser mye klassikere og norske bøker, men absolutt noe å tenke på i 2018. Bøker med LHBTQ-innhold har jeg en ganske lav andel, men det virker som det kommer stadig mer av dette i YA. For eksempel min kanskje favoritt norske ungdomsbok fra 2017, Kan vi bare late som. Og så leste jeg ellers min første (så vidt jeg vet) bok av en transperson og i hvert fall første om en transperson, If I Was Your Girl av Meredith Russo. Jeg tror ikke du har lest den, men kan i hvert fall anbefale den.

    Gleder meg til nye boktips fra deg i 2018:-)

    • Mari sier:

      Ursula K. Le Guin (The Left Hand of Darkness) og Ray Bradbury (The Martian Chronicles) var veldig bra. Dessuten ble jeg positivt overrasket av Octavia E. Butler (Kindred). Kanskje den beste tidsreiseromanen jeg har lest – uten at jeg har lest særlig mange av dem.

      Tittelmål fungerer dårlig for meg også. Jeg har prøvd det én gang for flere år siden, men endte ikke opp med å lese noen av titlene på listen. Sjanger- og forfattermål gir meg flere valgmuligheter. Jeg prøver dessuten å lage mål som tvinger meg til å lese bøker som ikke bare er skrevet av døde, hvite menn. Statistikken viser jo at jeg leser veldig mye fantasy og sci-fi, og det har lett for å bli en pølsefest.

      Boka til Russo har jeg sett litt rundt omkring, men jeg glemmer stadig av den. Jeg må få lastet den ned til lesebrettet mitt, for den virker veldig interessant. Takk for tips!

  3. monika sier:

    Jeg trodde jeg var flink med mitt spreadsheet, men jeg ser jo at du knuser meg lett når det kommer til statistikk og kategorier. Og superflink har du også vært! Gleder meg til å se de nye målene dine – du er en inspirator.

    • Mari sier:

      Jeg hadde egentlig færre kategorier da jeg begynte å føre statistikk, men så utvidet jeg regnearket gradvis i løpet av året. Resultatet ble slett ikke så dumt!

      De nye lesemålene kommer om en dag eller to!

  4. Haruhi sier:

    148,5%!

    Leste dette innlegget når det kom ut, men ble helt ærefryktige av den måloppnåelsen, så måtte ta en summepause. Aller mest imponerende er det med 60/60 fra en liste du lagde i januar (?). Selv trenger jeg bare å si høyt til meg selv at jeg skal lese en bok, før det blir komplett umulig for meg å gjøre nettopp det.

    Syns egentlig ikke målene dine var så veldig pysete i år heller, bare sikkelig smarte. Gleder meg til å se årets. Selv sitter jeg fast i tenkeboksen, og har egentlig bare konkludert med en ting: i år blir det Exel på meg også. Har du ordentlig Exel eller gratis-versjon? Håper på å slippe unna uten å bruke penger.

    Har ikke ført statistikk over verken PoC eller LHBTQ. Tipper begge ligger skuffende lavt. Spesielt PoC. Kommer i farta på kun på fem titler, noe som gir 6%. Håper jeg har glemt noen. I år ligger jeg foreløpig på 50%, både på PoC (forfatter) og LHBTQ (innhold).

    Ca 80% av topp-ti-lista di står på TBR-lista mi, men jeg har (i likhet med de fleste andre) bare lest Frankenstein .

    • Mari sier:

      Jeg lagde lista etter at Ingalill smittet hele bloggosfæren med listefeber. Så det var i starten av 2017 en eller gang. Jeg pleier å ha diverse post it-lapper og notatbøker med lister over ting jeg vil lese, så overgangen var egentlig ikke så stor. Om noe synes jeg det er enklere å forholde seg til en klikkbar liste.

      De nye målene kommer snart. Kanskje allerede i morgen. De er egentlig ferdige, men jeg mangler å bestemme meg for hvor ambisiøse tall jeg skal ha som utgangspunkt. Jeg har ordentlig Excel, men jeg lagde bare diagrammene der. Selve tellinga bruker jeg faktisk Google Docs til. Jeg har stjålet et regneark fra Book Riot og modifisert det litt. Det er for øvrig ikke noe problem å lage diagrammer og grafer i Google Docs. Egentlig er Excel mer knotete.

      LHBTQ-statistikken min var mest for moroskyld. Veit jo at det blir mange homorelaterte bøker, men ville se hvor mange. POC-statistikken begynte jeg med fordi jeg veit at jeg må skjerpe meg der. Resultatet var omtrent så dårlig som jeg forestilte meg.

      Jeg synes det er litt komisk at jeg leser helt andre ting enn mange av dere. Føler egentlig at smaken min er ganske A4.

  5. Ingalill sier:

    Jeg har lest Kindred og Shirley Jackson iår (fikk også Lottery til jul), og har lest Frankenstein, det betyr vel at jeg vinner kommentarfeltet? Litt nedtrykt etter listchallengeklikking. Skjønner ikke at alle har lest så mye mer enn meg. Måtte som Haruhi ta meg en pause etter å ha lest innlegget ditt, misunnelsespause, (pga tall og 60/60, jeg greide 11/50). Tenkte å gå tilbake å slette mitt, med for ta det senere (= løgn, ingenting blir ever tatt senere).

    Synes forøvrig jeg er ganske flink på LHBTQ (som jeg måtte google), men kanskje ikke så mye i 2017, og ikke fordi jeg har prøvd, bare blitt sånn. Tror jeg har anbefalt det meste her før, Notes on a Scandal feks. Noterer meg Hangsaman som must-read! Tar tilbake det om å være flink på LHB.. etter å ha sett på egen tall. Og POC. Ser ut som om jeg bare lese bøker fra Scandinavia/UK/US. Skandale. Notes.

    Gleder meg til å følge med i 2018!!

    • Mari sier:

      Kindred + Shirley fortjener en premie. Hvis du vil, kan du gi meg en bok i lekse, og så lover jeg at jeg skal lese den i løpet av 2018 (ikke over 450 sider). Notes on a Scandal har jeg bare sett på film. Noterer meg den!

      Litt løgn er sunt. Dr. Relling hadde helt sikkert rett når han sa at «tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

      Jeg er ganske flink på homofronten, men leser til gjengjeld bare bøker av hvite amerikanere. I 2018 har jeg planer om å utforske det eksotiske landet Canada… Men skal også svippe innom Taiwan og Grønland, så kanskje jeg forbedrer meg litt.

      • Ingalill sier:

        Argh, nå gjorde jeg det igjen. Jeg kaller resolutt og hver gang Notes of a desolate man for , notes on a scandal. Det er jo ikke rart at jeg aldri får noen til å lese den boka. Siste gang, slik at du kan arrestere meg hvis jeg gjør det igjen (som jeg garantert kommer til å gjøre). Jeg har IKKE lest Notes on a Scandal. Og den jeg mente var den fra Taiwan, pluss den fra Grønland som jeg helt hadde glemt, som sikkert er transalibiet mitt.

        Gir aldri fra meg muligheten til å dele ut leksebok. Paringslek av Norman Rush (Mating på engelsk), før eller siden må noen skrive en omtale, på norsk. Husker ikke hvor lang den er , men tror den er over 450, hvis det er dealbreaker, hva med King of the Barnyard. Whitethrashbok, garantert for deg, du har sikkert lest den allerede. Hvis ikke vil jeg likevel helst at du leser Rush. Haruhi skulle også lese Rush. Og AnnHelen leste Ruh. Jeg sprer Rush til folket. I ånden.

        • Mari sier:

          Aha. Jeg mente egentlig en annen taiwansk bok, men Notes of a Desolate Man eier jeg faktisk. Kanskje det blir asiatisk homobonanza i år da.

          Jeg har verken lest Barnyard-boka eller Rush (kindleutgaven er på rett under 500 sider, men det går). Legger dem til i amazon-ønskelista og så får vi se hvilke(n) jeg leser. Barnyard frister umiddelbart mest, men Rush er sikkert allmenndannende.

  6. labbensblog sier:

    Neineinei, jeg har lest Frankenstein, 1984 og The Martian Chronicles, så det er uavgjort. Jeg har lest om The Three-Body Problem i den kinesiske scifi samlingen jeg leste i sommer, tipper det meg over 3er grensen og gjør meg til vinneren av kommentarfeltet?

    Skammer meg fremdeles over Rush, hver gang det blir nevnt. Nesten verdt å skrive omtale nå bare for å bli kvitt skammen, men jeg husker den ikke godt nok tror jeg..

    Er, som alle andre, mektig imponert, tror du kan kåres til vinneren av fjorårets store lesemålkonkurranse selv før vi har sett alle oppsummeringene.

    Ser for øvrig at nesten alle har overvekt av kvinnelige forfattere på lest-listene sine, så da føler jeg meg litt mindre skyldig for min overvekt av mannlige forfattere. 19 av 65 bøker var skrevet av kvinnelige forfattere (gidder ikke regne ut prosenten, men det blir vel i underkant av en tredjedel kvinner. Til gjengjeld var to av de tre største favorittene fra 2017 skrevet av kvinner, så der er vi på to tredjedeler.

    Av dine bøker gleder jeg meg mest til å lese Seanan McGuire, men er også spent på Becky Chambers og Octavia Butler (kjøpte Kindred i London i oktober etter anbefaling fra Line – jeg elsker tidsreisebøker).

    • Ingalill sier:

      Ehm, jeg har også lest Orlando og Ray Bradbury…
      Også fniser jeg til Rushskammen din. Var det du som sa at det var så mange fremmedord i engelskutgaven. (trodde vi begge leste på norsk). Undrer meg på om jeg skal legge norskeføringer på Mari. Paringslek er ei bok som jeg mistenker er like god på norsk som engelsk, som Catch22, som nesten er enda bedre på norsk. Har leste halve Mortals av Rush på engelsk og den var ikke utenomjordisk vanskelig, (grunnen til at jeg aldri kom videre var at jeg tok en liten (evig?) pause mellom del 1 og 2 fordi jeg ble så satt ut av at Denoon og den navnløse heltinnen fra Paringslek plutselig holdt foredrag.

      • Mari sier:

        Nei til norskføringer. Hvis jeg leser den, og den er helt umulig, er det jo ordbok på kindle. Jeg er så dårlig til å overholde lånefrister på biblioteket.

        • Haruhi sier:

          Ingalill sprer ikke bare Rush i ånden, men også fysisk. Hun sendte sin utgave til Labben etter (tror jeg??) som leste den og lovet å skrive om den (….), og så sendte den videre til meg. Jeg kan sende den til deg når jeg har lest og skrevet (ha ha) hvis du vil.

          • Ingalill sier:

            Haha, det ville lagt så mye lesepress på deg at du garantert hadde flyttet til Tokyo, skiftet navn til Harukiri og bare surfet med løsbart om natta (det er slikt man gjør i Catch22). (Til mitt forsvar er Paringslek på norsk svært vanskelig (var ihvertfall) å få tak i, og ingen ville lest den hvis jeg ikke hadde drevet håndspålegging, er ikke engang sikker på at en er så god som jeg tror, siden det er så lenge siden sist jeg leste den, selv om jeg har lest den mange ganger. Kanskje på tide jeg gjør det igjen? Selv om jeg har livredd for å ødelegge og kanskje kommer tilbake og river den ut av hendene på dere. )

            Mari: Jeg holder fast på at det var labben som noe fremmedord. Hun hadde lest på goodreads (eller annet sted) at det var så mange fremmedord i den engelske utgaven (Paringslek) at engelskfolket slet, den norske hadde ikke det problemet. Så du slipper føringer, men ikke glem I told you so, hvis de får krampe i ordbokhåndleddet (later som om jeg ikke vet at det er kindle som gjelder)

            • Haruhi sier:

              Nå ga du meg bare lyst til å lese Catch22 i stedet (, å lese begge ville gitt deg for høy tiltro til egen evne som bokpusher, pluss at jeg ville mistet all leverage når det kommer til å få deg til å lese mine favoritter). Paringslek er i det hele tatt den av dine favoritter som frister minst.. Forhåpentligvis hjelper det hvis Mari skrive en forlokkende omtale, og hvis ikke kan jeg jo trøste meg med at den umulig kan være verre enn første halvdel av Notre-Dame .

              • Mari sier:

                Jeg fikk også mest lyst til å lese Catch-22… Men, altså. Sier du at jeg må skrive noe om den også? Utover fem ord på Goodreads, liksom?

                • labbensblog sier:

                  Paringslek ble lest på norsk, Catch-22 på engelsk. Jeg kan ikke huske at jeg har sagt noe om fremmedord, men skal ikke utelukke det av den grunn. Støtter Ingalill, les Catch-22!! Jeg likte den såå godt at den er en soleklar kandidat til mitt gjenlesingsmål i år.

                  • Mari sier:

                    Catch-22 har stått i hylla i mange år nå, men har aldri lest mer enn ca. 20 sider. Tror det er en sånn bok som krever rett modus.

          • Mari sier:

            Haruhi: Eh, du kan sikkert sende den til meg hvis jeg ikke allerede har begynt når du er ferdig. Mulig det blir for mye press, men boka er tydeligvis helt essensiell…

        • Ingalill sier:

          Catch22 er verdens beste bok, og det sier seg selv at dere har mest lyst til å lese den, det er den mest les og sitatverdige boka i universet, og aller best på norsk, det er noe med adjektivene, ellers så er det bare fordi jeg har memorert den, (eller gjorde det den gang jeg fremdeles hadde hukommelse.) Men Paringslek er ganske riktig essensiell, og jeg tipper, elsk og/eller hat.

    • Mari sier:

      Jeg ser at Ingalill har korrigert seg selv, så du kan få andreplassen. Valgfri premie: gi meg en bok i lekse (maks 350 sider – siden det er andreplass).

      Det er visst ganske vanlig med kvinnedominans, ja. Jeg ble egentlig litt overrasket. Hvis jeg skulle tippet, ville jeg gått at fra at flere leste flest mannlige forfattere. Men det er kanskje basert på at jeg pleide å gjøre det selv.

      Jeg vet ikke om du har lest (og likt) noe av Toni Morrison, men hvis du har det liker du sikkert Butler også. McGuire blir det spennende å se hva du synes om – tror bøkene hennes er litt på siden av det du vanligvis leser. Becky Chambers er ren kos.

  7. labbensblog sier:

    Ooh, andreplass er mye gøyere når det involverer en premie. Veldig usikker på hva jeg vil gi deg i lekse, hadde vært gøy hvis jeg fant noe du faktisk ville likt. Har mest lyst til å velge The People in the Trees, men der ryker jeg på lengden. Da står det mellom Boxer, Beetle av Ned Beauman, Visitation av Jenny Erpenbeck og Notwithstanding av Louis de Bernieres. Første er kjempeartig og sær, andre er nydelig men trist, tredje er en god blanding. Vil du lese om dem og velge en av dem selv? Veldig usikker på om de er i din gate, men jeg håper de kan være det.

    Jeg ville også tippet at de fleste leste flest menn, men så feil kan man ta.

    McGuire frister veldig, føler merkelig nok at det er helt i min gate. Men jeg leser ikke mange slike bøker, det er sant. Har alltid likt litt mørke, sære varianter av eventyr og har inntrykk av at McGuire skriver ca det.

    Har ikke lest Morrison, men har A Mercy på nattbordet. Det skjer nok snart, med andre ord.

    • Mari sier:

      30 sider fra eller til har ikke så mye å si, så går for Yanagihara. Henne har jeg uansett lyst til å lese. Noterer meg de andre, men er generelt sett ikke så glad i morsomme bøker. Erpenbeck ser ikke så dum ut da.

      McGuire er definitivt inspirert av eventyr, men i enda større grad av klassiske fantasybøker. Mørkt og sært er det i alle fall!

      Jeg har bare lest Beloved av Morrison. Burde sikkert lese flere snart. Tror hun er en av favorittforfatterne til Haruhi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s