Mari leser biografier #8: Space Oddity

Det siste temaet i biografisirkelen i år er «hårete». Jeg kunne lest om hår-metall-folk, om skjeggete damer eller om apekatter, men i stedet har jeg lest om Sally Ride – den første amerikanske kvinnen i verdensrommet. Ride er ikke først og fremst kjent for håret, men kvinnelig åttitallshår passer definitivt inn i kategorien.

22669011 Sally Kristen Ride ble født i Los Angeles i 1951. I løpet av ungdommen ble det klart at hun var et stort tennistalent. Samtidig var hun skoleflink, med en spesiell interesse for matte og naturvitenskap. Høsten 1968 begynte hun på Swarthmore College, hvor hun hadde fått et idrettsstipend. Der fant Ride ut at det var innen vitenskapen, og ikke innen idretten, at hun hørte hjemme. I 1970 begynte hun å studere ved Stanford University. Det førte til bachelorgrader i fysikk og engelsk, mastegrad i fysikk og til slutt en PhD i fysikk.

På andre halvdel av 1970-tallet åpnet det seg nye muligheter for Ride. I 1976 åpnet NASA opp for en ny type astronauter. Tidligere hadde kun militære testflyvere vært aktuelle, men nå ønsket NASA seg sivile som kunne fungere som «mission specialists». Og ikke bare det, for første gang var de aktivt på utkikk etter kvinner. Ride søkte, nærmest på impuls, og i januar 1978 ble hun – og fem andre damer – ansatt som astronaut-aspiranter. Etter flere års hard trening var det til slutt Sally som ble valgt til å være den første amerikanske kvinnen i verdensrommet. Det brød på hodebry for de mannlige NASA-ingeniørene:

«I remember the engineers trying to decide how many tampons should fly on a one-week flight,» Sally said. «The asked, ‘Is one hundred the right number?’»

«No,» Sally said. «That would not be the right number.»

«Well, we want to be safe.»

s83-35763_28cropped29

Sally Ride ombord i romfergen Challenger (Foto: Wikipedia / NASA)

Alt løste seg heldigvis til slutt, og Ride fikk reise til verdensrommet. Først i 1983 og deretter igjen i 1984. I 1986 ble hun deretter bedt om å være en del av etterforskningskomitéen som skulle undersøke Challenger-ulykken. Samme år ble hun også bedt om å lede en ekspertgruppe som skulle formulere fremtidsstrategier for NASA. I 1987 pensjonerte hun seg fra NASA og begynte en karriere som professor i fysikk. NASA hadde imidlertid ikke glemt henne. I 2003 spurte de henne igjen om å delta i en etterforskningskomité – denne gangen etter Columbia-ulykken.

Etter hvert følte Ride at hun hadde gjort det hun kunne som fysikkprofessor. På begynnelsen av 2000-tallet startet hun organisasjonen Sally Ride Science, som hadde mål om å bedre barn og unges realfaglige kompetanse. Organisasjonen var spesielt rettet mot unge kvinner. Ride hadde selv opplevd de kvinnediskriminerende holdningene som fantes både i NASA og ved naturvitenskapelige fakulteter, og hun ønsket å vise jenter at alt er mulig.

Selv om karrieren til Ride er det vesentligste, har forfatteren av boka viet ekstremt mye plass til kjærlighetslivet hennes. Det henger sammen med at Ride var skeiv (lesbisk? bi?). I løpet av universitetstiden hadde hun et forhold til et kvinne (skandaløst!). Fra 1982-1987 var hun gift med en av medastronautene sine. Deretter innledet hun nok et forhold til en kvinne – Tam Elizabeth O’Shaugnessy. Dette forholdet varte helt frem til Ride døde av kreft i 2012. Forholdet mellom Ride og O’Shaugnessy var en godt bevart hemmelighet. Bare utvalgte familiemedlemmer og en håndfull nære venner visste om det. Resten av verden ble sjokkert da dødsannonsen kunne fortelle at Ride var «survived by her partner of 27 years, Tam O’Shaughnessy».

Lynn Sherr har bestemt seg for at det er ekstremt viktig å finne ut mest mulig om Rides hemmelige kjærlighetsliv. Hun har sporet opp Rides tidligere kjærester (både menn og kvinner), og stilt dem spørsmål om sexlivet deres. For meg virker dette både unødvendig og invaderende. Ironisk nok siterer Sherr en blogger som skriver:

«Not everything should be about sex,» wrote another. «There really are important accomplishments that people make without needing to bring sex into the picture.»

Konklusjon: A woman’s place is in space. Dyneløfting er ekkelt.

Dette innlegget ble publisert i omtale og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Mari leser biografier #8: Space Oddity

  1. Ingalill sier:

    Måtte bare klippe/lime dette sitatet fra barterunden og Chaplins selvbio.
    – En kjent romanforfatterinne, som hørte at jeg arbeidet på min selvbiografi, sa til meg: «Jeg håper De har mot til å si sannheten.» Jeg trodde hun tenkte på politiske spørsmål, men det var mitt erotiske liv hun siktet til. Det ventes kanskje av en at en gjør rede for sitt libido i en selvbiografi, skjønt jeg vet ikke hvorfor. For meg gir denslags ikke noe større bidrag til forståelsen av et menneskets karakter. I motsetning til Freud tror jeg ikke noe på at seksualiteten er det viktigste element i adferdsmønsteret. Kulde, sult og fattigdommens skam har sikkert sterkere psykologiske virkninger –

    Samme problemet med Vita i hatterunden, biografen var så satt ut av den flytende seksualiteten at den sperret for både forfatterskap og hagearbeid. Hun mente vel at det sa seg selv at en realfagsutdannet (astrofysiker) måtte være lesbisk, sånn ifall heterokvinner søkte studiet og kom til kort? Spennede dame! Ny info! Tror jeg klarer meg med dette innlegget.
    Setter nå min lit til Anitas Plant eller Haruhis Amundsen, må da komme noen gode biografier ut av denne runde…

    • Mari sier:

      Deler av boka var faktisk ganske bra. Og så kom jeg plutselig til et kapittel hvor forfatteren prater med en eller annen ekstype, og dialogen er omtrent sånn:
      – Visste du at hun likte damer?
      – Nei, jeg ante ikke.
      – Ja, hvordan var sexlivet deres da?
      – Kjempebra! Hun var villig og samtykkende.

      Hvorpå min reaksjon var noe sånt som ????? Og så fortsetter Sherr med like teite spm. ut resten av boka.

      Skjønner at jeg må lese den andre Vita-biografien!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s