Septemberstatistikk

September var enda travlere enn august, men på et eller annet vis klart jeg å lese like mye som i juli. Jeg ble overrasket da jeg så tallene, men antallet bøker skyldes kanskje været. Ruskevær med regn og vind er perfekt lesevær!

Bøkene jeg leste:

  • Tana French – Faithful Place
  • Joanna Russ – How to Suppress Women’s Writing
  • Octavia E. Butler – Fledgling
  • William Gibson – Neuromancer
  • Tana French – Broken Harbor
  • Breece D’J Pancake – Trilobites and Other Stories
  • Mackenzi Lee – The Gentleman’s Guide to Vice and Virtue
  • James Baldwin – Giovanni’s Room
  • Monica Nolan – Lois Lenz, Lesbian Secretary
  • Philip K. Dick – The Man in the High Castle
  • Gillian Flynn – Gone Girl
  • Jesmyn Ward – Sing Unburied Sing

Sjanger:

Tre krim, to sci-fi, to fantasy, én sakprosa, en novellesamling, tre øvrige romaner. Tolv bøker i alt.

Kjønn:

Åtte kvinner, fire menn. Mannsandelen ligger på 27,78%.

Oppsummering av måneden:

Tana French fortsetter å imponere, selv om jeg synes bok 3 og 4 var svakere enn de to første i serien. Det er en del småting som skurrer, i tillegg til at tematikken ikke treffer meg helt. Familieproblemer fungerer ikke like godt for meg som identitetstematikk, men andre lesere kan sikkert være uenige.

Joanna Russ er nærmest en legende innen feministisk sci-fi, men hun har også skrevet seriøs sakprosa. I How to Suppress Women’s Writing beskriver hun hvordan kvinnelige forfattere usynliggjøres og trivialiseres. Boka er nok ikke lenger like relevant som på 70-tallet, men mange av poengene til Russ er fremdeles overraskende aktuelle.

Fledgling er den mest originale vampyrhistorien jeg har lest. Butler blander fantasy, horror og sci-fi, og bruker vampyrmytologien til å kommentere rasisme, kjønn, seksualitet og genmodifisering. Fascinerende, men veldig ubehagelig å lese.

William Gibsons Neuromancer er en av disse bøkene enhver science fiction-fan «må» lese. Men…  den traff meg likevel ikke helt. Atmosfæren er fantastisk, plottet er spennende, men jeg føler at jeg har lest dette (eller sett dette) før. Noe som er forståelig, med tanke på at Gibson var med på å etablere cyberpunk-sjangeren.

Trilobites and Other Stories av Breece D’J Pancake var en sånn novellesamling jeg liker aller best: deprimerende, amerikansk skittenrealisme. Pancake skildrer fattigdom, alkoholisme og annen elendighet, men med et blikk for det vakre som skjuler seg i mørket. Tematisk kan det nesten minne om Cormac McCarthy – selv den mytiske dimensjonen er til stede i enkelte av novellene. Garantert en novellesamling jeg vil lese flere ganger.

The Gentleman’s Guide to Vice and Virtue av Mackenzi Lee er en heseblesende røverhistorie med masse drukkenskap og tenåringsablegøyer, og med en liten dæsj fantasy. Det er imidlertid lett å merke at dette er YA: her finnes både «finne seg sjæl»-tematikk, ulykkelige(?) forelskelser, slitsomme søsken og umulige foreldre. Gøy, men ikke så veldig mye mer enn det.

Giovanni’s Room var den nest beste boka jeg leste i september. Boka handler om en desperat kjærlighetsaffære mellom to menn. Historien er sårbar og vakker, men forholdet som skildres er så intenst at det tidvis er ubehaglig å lese om. Baldwin er en poet, og språket er av en annen verden.

The Man in the High Castle er, i likhet med Neuromancer, obligatorisk sci-fi-lesning. Og i likhet med Neuromancer nådde den ikke helt opp for meg. Philip K. Dick skildrer en alternativ virkelighet der aksemaktene har vunnet andre verdenskrig. Premisset er interessant, og gjennomføringen er stort sett bra, men jeg var ikke forberedt på at så mye av boka skulle foregå i antikvitetsforretninger. Jeg syntes dessuten at verdensbyggingen var mer solid enn selve plottet.

Gone Girl av Gillian Flynn har alle allerede lest. Men god grunn – boka er en veldig solid psykologisk thriller. Men… den funker antakeligvis bedre om du ikke er kjent med bokas «plot-twist» fra før. Jeg syntes for så vidt heller ikke at slutten var spesielt bra.

Sing Unburied Sing av Jesmyn Ward var månedens, og kanskje årets, desidert beste bok. Ward har skrevet en tragisk oppvekstskildring fylt med spøkelser både av det billedlige og det bokstavelige slaget. Boka vever sammen handlinger på to ulike tidsplan, og skildrer en virkelighet preget av rasisme, fattigdom, kriminalitet og rusavhengighet. De overnaturlige elementene i boka kunne kanskje blitt malplassert i en sånn historie, men Ward får dem til å virke helt naturlige – litt som i Toni Morrisons Beloved. Språket er dessuten gjennomført fantastisk. Sørstatsgotikk

Foreløpig måloppnåelse:

  1. 12 sakprosa (15 av 12)
  2. 5 diktsamlinger (5 av 5)
  3. 5 novellesamlinger (7 av 5)
  4. 10 homoerotikk (21 av 10)
  5. 10 klassisk sci-fi (6 av 10)
  6. 8 horror (10 av 8)
  7. 5 steampunk (6 av 5)
  8. 7 Narnia (0 av 7)
  9. 2 Shirley Jackson (2 av 2)
  10. 2 Ursula K. Le Guin (2 av 2)

Åtte kryss på tolv bøker. Ikke noe å si på det.

Ting jeg har gjort i stedet for å lese:

???

Oktober:

Jeg har lyst til å lese masse horror, men tror ikke at jeg har tid. Antakeligvis blir det mer sci-fi og mer Tana French. Kanskje begynner jeg endelig på Narnia.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i månedsoppsummering, statistikk og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Septemberstatistikk

  1. Ingalill sier:

    Som sagt før. Ekstremt forsiktige, på grensa til feige mål, men med 99% sjanse til å bli den eneste listeambisiøse finisher i år. Så fremt du kaster deg over Narnia NÅ.

    Jeg har selvfølgelig lest Gone Girl, hvis du er den siste, var jeg den nest siste, men jeg hadde likevel greid å unngå alle spoilere, hadde ingen anelse om hva plott eller twist var, som gjorde det til en ganske grei opplevelse, nok til at jeg prøvde meg på en Flynnbok til (uten suksess).

    Gentlemenna så jeg tilfeldigvis på storytel, like etter du hadde lagt den til i goodreads, så jeg, bare, hah, nå skal jeg endelig lese noe som Mari leser, men så kom stjernene, og så glemte jeg den bort, kanskje senere, kanskje hadde jeg lest allerede hvis du hadde gitt 5. Kanskje.

    La inn noen tall i egne liste idag (årsliste) og så han kvinne/mann tallene mine er 61/38. Helt uten å ha mål eller forsøke. Det bare blir sånn. Hvert år, selv om det pleier å være mindre sprik. Tror det har noe med svenskekrim å gjøre, tydligvis er det bare kvinner som skriver svenskekrim, det er den eneste forklaringa jeg har, foreløpig.. muligens det jevner seg ut, nå som jeg skal ta fatt på bokhøstens norskemenn..

    • Mari sier:

      Narnia skal ikke være noe stort problem. Et par timer per bok, kanskje. Sci-fi-målet er faktisk vanskeligere. Blir irritert av å lese misogynistisk nonsens. Det kan sikkert uansett stemme at målene er pinglete.

      Jeg har også tenkt å lese litt mer Flynn. Virker som folk på Goodreads hater Dark Places, men liker Sharp Objects. Vil ha mer krim om kompliserte kvinner.

      Kjønnsfordelingen min kommer også av mer eller mindre av seg selv. Før leste jeg nesten bare bøker av menn. Og så har det gradvis snudd. Vet ikke helt hva som har skjedd, men synes i grunnen at det er en positiv utvikling.

  2. Haruhi sier:

    Herregud, måloppnåelse. Du er jo ekspert på dette.

    Gone Girl var en av de første krimbøkene jeg leste i voksen alder, og en av de første lydbøkene jeg fullførte. Husker ikke så mye, men tror jeg kjedet meg 50% av boka, også hørte resten i et drag? Mener også å huske at twisten var forutsigbar (men hvorfor hørte jeg i såfall siste halvdel uten pause?). Jeg liker de andre bøkene hennes også tålig godt, i hvertfall Sharp Objects , selv om den også er forutsigbar.

    Broken Harbor er min favoritt-French. Full rangering:

    1. Broken Harbor
    2. In the Woods
    3. The Trespasser
    4. The Likeness
    5. Faithful Place
    6. The Secret Place

    Mulig Trespasser egentlig skulle vært plassert lenger ned, hørte den en stund etter resten, og hele opplegget var litt preget av gjensynsglede for min del.

    • Mari sier:

      Måloppnåelsen er en kombinasjon av moromål og prokrastinering. Skrive teorikapittel på masteroppgaven vs. lese steampunkeventyr. Det siste alternativet frister vanligvis mer.

      Forutsigbarhet i krim er ikke nødvendigvis helt feil da. Synes jo f.eks. at både Gone Girl og flere av Frenchs bøker er bra – selv om jeg vet/klarer å gjette hva som vil skje. Det er noe ganske deilig med å lese om skikkelig dårlige mennesker.

      Tror vi liker French ca. like godt, selv om vi rangerer bøkene helt forskjellig. Min rangering ser sånn ut foreløpig:

      1. The Likeness
      2. In the Woods
      3. The Secret Place
      4. Faithful Place
      5. Broken Harbor

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s