Julistatistikk

Juli har vært nok en strålende lesemåned. Jeg har fått lest mye, og kvaliteten har vært ganske bra: middelmådig på det verste og strålende på det beste. Ved utgangen av måneden lå jeg 28 bøker foran skjema på Goodreads, men etter en knapp uke av august har jeg faktisk fullført årets leseutfordring. Nå er det lesemål og List Challenges som gjelder.

Bøkene jeg leste:

  • Victoria Schwab – Our Dark Duet
  • Tarald Stein – Framandkar
  • Felix Gilman – The Rise of Ransom City
  • M-E Girard – Girl Mans Up
  • Audrey Coulthurst – Of Fire and Stars
  • Jen Wilde – Queens of Geek
  • Sarah Kuhn – Heroine Worship
  • Marjorie Liu & Sana Takeda – Monstress Vol. 2: The Blood
  • Seanan McGuire – Down Among the Sticks and Bones
  • William March – The Bad Seed
  • April Daniels – Sovereign
  • Jeffrey Ford – A Natural History of Hell

Sjanger:

Fem fantasy, én sci-fi, én horror, én diktsamling, én tegneserie, én novellesamling, to øvrige romaner. Tolv bøker i alt.

Kjønn:

Syv damer + ett kvinnelig samarbeid, fire menn. Mannsandelen holder seg stabil på midten av 20-tallet. Etter juli ligger den ganske nøyaktig på 25%.

Oppsummering av måneden:

Our Dark Duet var gjennomført bra, som jeg i grunnen synes om alt Schwab skriver, men noe svakere enn den første boka i serien. Jeg elsker monster-narrativer, kanskje spesielt når det er Schwab som skriver dem, men her ble det rett og slett litt for mange YA-klisjeer for min del.

Framandkar av Tarald Stein har vært på leselista mi siden 2009, og jeg hadde høye forventninger. Det viste seg å være litt uheldig. Framandkar er en veldig gjennomarbeidet diktsamling – den er lavmælt og kortfattet, og kjønnstematikken er både viktig, interessant og godt skildret. Boka fungerte likevel ikke optimalt for meg. Diktene er svært korte og kan leses hver for seg, men de henger også sammen i det som kanskje kan beskrives som et løst narrativ. Jeg foretrekker diktsamlinger som enten består av korte, språkmaterialistiske dikt eller av sammenhengende narrativer.

Felix Gilmans The Rise of Ransom City er oppfølgeren til The Half-Made World, men den kan også leses som en enkeltstående roman. Boka består av de fiktive memoarene til oppfinneren og bedrageren Harry Riggs. Han har en egen evne til å havne midt i alle mulige slags viktige begivenheter, og vi får blant annet møte igjen John Creedmoor og Dr. Alverhuysen. Plottet er mer springende enn i forgjengeren, men det er likevel fint med et gjensyn med dette universet.

Girl Mans Up var månedens overraskelse. Jeg hadde ingen forventninger i det hele tatt, men endte opp med å lese nesten hele boka i ett strekk. Ganske enkelt en av de bedre YA-romanene med LHBTQ-tematikk jeg har lest. Jeg skal definitivt følge med på eventuelle fremtidige romaner fra Girard.

Of Fire and Stars er også en YA-roman med LHBTQ-tematikk, men i fantasyform. Prinsesse Dennaleia blir sendt til et fremmed kongerike for å gifte seg med tronarvingen. Hun havner i en krevende politisk situasjon med masse intriger og skandaler. Og så presterer hun å forelske seg i søsteren til forloveden sin. Det fører naturligvis til masse forviklinger. Boka er på ingen måte stor litteratur, men den er veldig søt og underholdende. Jeg hadde sikkert elsket den som fjortis.

Queens of Geek minnet meg om Ready Player One, bare med det unntak at jeg ikke hatet den. Mens RPO er rettet mot femten år gamle gutter på reddit, er Queens of Geek rettet mot femten år gamle jenter på tumblr. Jeg tilhører ikke noen av målgruppene, men befinner meg i alle fall nærmere sistnevnte. Queens of Geek har dessuten et slags plott gjemt blant alle popkulturreferansene.

Heroine Worship er oppfølgeren til Heroine Worship, og Kuhn fortsetter superhelt-moroa på overbevisende vis. Denne gangen er demonbekjempelsen kombinert med bryllupsforberedelser, og resultatet føles som en Buffy- / Say Yes to the Dress-hybrid. #guiltypleasure

Monstress fortsetter å være fantastisk. Obligatorisk for alle som liker monstre, katter og/eller sterke kvinner. En av de beste tegneseriene Image utgir for øyeblikket.

Down Among the Sticks and Bones av Seanan McGuire var månedens beste. Boka er en oppfølger til Every Heart a Doorway, men kan leses som en enkeltstående fortelling. Den har alt en jente kan ønske seg: portalfantasy, gotisk horror, monstre, homorelatert innhold. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å vente på neste bok.

The Bad Seed av William March er kanskje best kjent på grunn av filmatiseringen fra 1956. Mord & mysterier er veldig ålreit en gang i blant, spesielt når det handler om sosiopater. Her er sosiopaten en åtte år gammel jente. Det betyr at historien er litt tammere enn den kanskje ellers ville vært, men den er også mer forstyrrende. Det mest interessante er likevel ikke barnet, men bakgrunnshistorien til moren. Jeg tror boka hadde vært sterkere om den fikk mer oppmerksomhet, eller om mer ble overlatt til fantasien, selv om jeg forstår hvorfor historien er strukturert som den er.

April Daniels’ Sovereign er nok en oppfølger. Vi fortsetter å følge Danny Tozer, som ble introdusert i Dreadnought. Jeg synes denne er bedre enn forgjengeren, selv om det fortsatt er noen problemer her. Klisjeene og stereotypene kunne med fordel vært tonet ned, men kombinasjonen av fluff og angst er spot on.

A Natural History of Hell av Jeffrey Ford var månedens mest ujevne. Ford er innom mange ulike sjangre, men de fleste novellene har elementer av horror – kanskje fordi døden og livet etterpå er gjennomgående motiver. Noen av novellene var bunnsolide – forstyrrende og rørende – mens enkelte andre var direkte kjedelige. De beste var imidlertid bra nok til at jeg får lyst til å lese mer av Ford.

Foreløpig måloppnåelse:

  1. 12 sakprosa (12 av 12)
  2. 5 diktsamlinger (5 av 5)
  3. 5 novellesamlinger (6 av 5)
  4. 10 homoerotikk (17 av 10)
  5. 10 klassisk sci-fi (2 av 10)
  6. 8 horror (7 av 8)
  7. 5 steampunk (6 av 5)
  8. 7 Narnia (0 av 7)
  9. 2 Shirley Jackson (2 av 2)
  10. 2 Ursula K. Le Guin (1 av 2)

Åtte kryss på tolv bøker. Det er jeg godt fornøyd med, selv om kryssene stort sett har kommet i kategorier jeg allerede er ferdig med. Jeg har fullført nok en kategori, og det virker veldig overkommelig å klare 100% måloppnåelse.

Ting jeg har gjort i stedet for å lese:

Game of Thrones?

August:

De siste ukene før semesterstart. Hvis ånden kommer over meg, kommer jeg til å begynne med pensumlesing. Men antakeligvis blir det krim, zombier og sci-fi.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i månedsoppsummering, statistikk og merket med , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

12 svar til Julistatistikk

  1. Haruhi sier:

    Lot med vilje være å telle hvor mange bøker du faktisk har lest. Og hvor få kryss du har igjen.
    Selv har jeg lest fire bøker i løpet av juli, kan ikke huske sist lesing gikk så treigt. Lasta ned Karen Memory i dag, kanskje den kan sparke liv i leselysten. Du leser så mye som høres gøy ut. Neste år skal jeg også lese mer gøy, men først må jeg bare fullføre (ha ha) årets lesemål, fordi ufullført mål gjør fysisk vondt.

    Venter fremdeles på Monstress (, skjønner ikke hvordan lånerene før meg kan bruke så lang tid?!), gleder meg veldig. Kan allerede spå at det blir en av augusts (plz) oppturer.

    OOG! Må si det her også, så glad for at du leser Tana French. Skriv fantastiske omtaler slik at krimmen sprer seg gjennom blogglandia (hei Ingalill).

    • Mari sier:

      Karen Memory! Jeg prioriterer moro høyt. Leser så mye modernistisk lyrikk i studiesammenheng at jeg må koble av med noe annet. Det gjør dessuten den frivillige tvangslesingen mye mer fristende.

      Oioi, venter du fortsatt? Kjipt at de andre lånerne er treige, men den er verdt ventetiden (synes jeg).

      French er nesten som heroin. Må ta meg selv i nakkeskinnet for å lese andre ting mellom alle mordene. Bøkene er nesten like tilfredsstillende som Luther og The Fall!

      • Haruhi sier:

        Jeg har egentlig vært over snittet flink til å prioritere moro i år, alle disse tegneseriene f.eks. Savner dog en god krim-serie i livet mitt. Har jo lest alt av Tana French – og ingenting annet når opp, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt (, eller med audible-kontoen min).

        Ja, venter fortsatt. Tar jo tre sekunder å lese, så ser for meg at den ligger ferdiglest og råtner på ett eller annet stuebord. Hmpf.

        • Mari sier:

          God krim er vanskelig å finne. I alle fall hvis det er snakk om serier. God gammeldags noir fungerer heldigvis bra for meg da. Og tydeligvis også mord & mysterier i Dublin. Kanskje jeg faktisk må skrive en samleomtale.

          Dårlige greier!

  2. Ingalill sier:

    Alltid like spennende å se hva du leser, og om jeg har lest det, som jeg som regel aldri har. Ikke ei eneste bok denne gangen, og de eneste jeg har hørt om har jeg kun hørt om fordi du har nevnt de før. Jada, jada, Tana French er registrert, men første serie ut (etter Outlander) er Scott Lynch.

    Forfriskende bookerfrisone dette!

    • Mari sier:

      Jeg synes det er helt merkelig at boksmaken min er så ukjent for deg. Synes selv at jeg bare leser kjempepopulære ting, men det kommer sikkert av ulike sjangerpreferanser.

      Av og til vurderer jeg også å lese Booker-ting (og annen Seriøs Litteratur), men livet er for kort. Men kanskje jeg begynner med sånt når jeg har nærlest mitt siste Rolf Jacobsen-dikt!

      • labbensblog sier:

        Haha er jeg den eneste som synes Booker er moro? Men jeg skjønner likevel hva Ingalill mener: når alle leser til bokbloggprisen blir jeg alltid lykkelig av å lese innlegg som ikke handler om den. Likevel, selv om Booker er preget av såkalt «seriøs litteratur» er det mye artig å finne der, se bare på Lincoln in the Bardo. Seriøst tema, fantastisk morsomme og originale karakterer, mesteparten av dem døde (ikke at de har fått det med seg selv..).

        Jeg har heller ikke hørt om noen av bøkene på listen din, og hvis de er ganske kjente er det nok en sjangergreie ja. Jeg leser ekstremt lite fantasy. Ser for meg at jeg kunne likt det hvis jeg hadde blitt bedre kjent med sjangeren og lært meg å skille ut det gode fra det dårlige, men akkurat nå vet jeg ikke helt hvor jeg skulle begynt. Forsøker å lære meg det med scifi for øyeblikket, da jeg er blitt mer og mer glad i den sjangeren (tross min nybegynnerstatus).

        Jeg plukker uansett med meg tips og konkluderer med at Seanan McGuire er en forfatter jeg må lese!

        • Mari sier:

          Nei, helt sikkert ikke. Populariteten tyder jo på det motsatte! Jeg leser jo også en del literary fiction (inkludert Booker-nominerte og -vinnere), har bare ikke blitt bitt av basillen.

          Det går definitivt mye i fantasy og sci-fi for min del. Forelska meg i klassisk mytologi som barn, og tror egentlig det definerer hele boksmaken min. Seanan McGuire er uansett et fornuftig navn å ta med seg!

          • labbensblog sier:

            Det er andre gangen jeg konkluderer med at jeg må lese noe av henne (trodde det var en mann, sjekket, og har nå endret fra ham til henne), så tenker det er bare å sette i gang. Må bare lade Kindle først og finne ut om det er tid for en Bookerpause eller om det blir et par Bookerbøker til først.

            Tror hovedgrunnen til at jeg digger Booker er fordi «alle» leser de samme bøkene og dermed får vi i gang mange diskusjoner om bøkene. Det savner jeg litt ellers, mest fordi jeg sjelden har lest det andre bloggere leser og da blir det vanskelig å diskutere. Samtidig hadde det blitt veldig kjedelig dersom alle hadde lest akkurat det samme alltid, så jeg er glad det skjer i en begrenset periode.

            Jeg var også ganske opphengt i mytologi (og historie) som barn og det er nok hovedgrunnen til at jeg liker det lille jeg har lest av fantasy. De føles ofte som historiefortellinger, bare at forfatterens univers aldri er helt som vårt eget. Får samme følelsen som når jeg leser om f.eks. det gamle Egypt eller om middelalderen i Europa, bare at fantasyfortellinger er enda mer engasjerende siden vi får en sammenhengende historie med alt av detaljer, det blir ofte mer spennende enn fakta – selv om fakta godt presentert kan være ekstremt spennende. Også låner de ofte mye fra mytologi, som gir fortellingene et mer episk preg. Mitt problem med fantasy er vel helst at jeg ser for meg at det finnes mer som er dårlig enn bra (akkurat som med alle andre sjangre) og jeg har ikke enda lært meg hva som er bra og som jeg kan like. Når det kommer til f.eks. romaner og klassikere kjenner jeg min egen boksmak veldig godt og bommer ganske sjelden. Ser for meg at det å utforske en «ny» sjanger kan være spennende, så lenge man ikke bommer altfor mange ganger..

            • Mari sier:

              Jeg ser absolutt det positive i at mange leser de samme bøkene samtidig, og kunne sikkert latt meg engasjere om det var snakk om Hugo-nominerte eller noe sånt. Synes for så vidt biosirkelen er interessant av samme grunn – bøkene er riktignok forskjellige, men folk har et felles tema.

              Det gjelder absolutt å finne frem til de forfattene og undersjangrene man liker. Bloggere er ganske nyttige for meg på det punktet. Etter hvert har jeg funnet ut hvem som liker de samme tingene som meg, og da er det lett å finne frem til nye interessante forfattere og bøker. Veldig sjelden jeg bommer totalt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s