Homobøker del 3: Weird West

I januar kom jeg med en forsiktig spådom om at 2017 blir året for samleomtaler av homobøker. For at spådommen skal innfris er jeg imidlertid nødt til å faktisk skrive disse omtalene. Da passer det litt ekstra fint at bøkene jeg har lest denne gangen både gir homokryss og steampunkkryss. To fluer i en smekk osv.

I de forrige utgavene av «Mari leser homobøker» har vi vært innom high school og den greske antikken. Denne gangen skal vi tilbake til USA, nærmere bestemt til en fiktiv versjon av den ville vesten. Wikipedia kan fortelle meg at Weird West er en sjanger som kombinerer westernelementer med elementer fra andre sjangre, vanligvis horror, sci-fi eller fantasy. Et bra utgangspunkt, med andre ord.

Elizabeth Bear – Karen Memory

22238181Jeg forbinder Elizabeth Bear mest med episk fantasy, men Karen Memory er noe ganske annet: et heseblesende steampunkeventyr satt til den amerikanske vestkysten, til en by som er en slags Seattle/San Francisco-hybrid. Det handler om seksten år gamle Karen Memory, som arbeider som syerske (les: prostituert). Karen er foreldreløs, og prøver så godt hun kan å spare opp nok penger til å bygge et liv en gang i fremtiden. I mellomtiden er hun godt fornøyd med å arbeide for Madam Damnable. Damnable behandler jentene sine bra, og stamkundene er stort sett ganske ålreite folk. Tilværelsen ser med andre ord ikke så verst ut, alt tatt i betraktning.

Det vil si, helt til det begynner å skje merkelige ting. En kveld dukker to blodige, utslitte kvinner opp på gata. Karen og de andre syerskene kunne overlatt dem til seg selv, men de bestemmer seg for å hjelpe. Den ene av dem, Merry Lee, er en vigilant som har hjulpet den andre, Priya, å rømme fra sexslaveri. Det er nemlig ikke alle bordelleiere som er like greie som Madam Damnable. Peter Bantle er lite fornøyd med å ha mistet en av jentene sine, og sverger hevn mot Damnable og syerskene hennes. Og derfra går ting bare nedover.

Kort tid etter at Merry Lee og Priya blir reddet, begynner det å dukke opp døde kvinner i byen. De har blitt brutalt torturert og drept, og det er tydelig at det er en sadistisk seriemorder på ferde. Politiet er lite hjelpsomme: halvparten av dem er i lomma på Peter Bantle, og resten blir kontrollert gjennom Bantles «mind control»-apparat. Heldigvis dukker den legendariske marshalen Bass Reeves opp. Han allierer seg med Karen, Priya & co., og sammen bestemmer de seg for å fakke morderen.

Reisen er helt fantastisk gøy! Skurkene er sånne det er deilig å hate, og heltene er akkurat så rå som man vil at de skal være. Den obligatoriske romansen er godt gjennomført, og får bonuspoeng for å være mellom to damer: Karen og Priya. I tillegg er selve steampunkelementene bra: her er både ballongferder, en ubåt med tentakler, dampdrevne eskoskjeletter, og den allerede nevnte «mind control»-maskinen.

På Goodreads kan man lese omtaler hvor boka kritiseres for å være klisjéaktig. Plottet reduseres til å handle om en «hore med et hjerte av gull», men den er så mye mer enn det. Så å si samtlige karakterer er velskrevne, plottet er heseblesende uten å bli masete, og hele greia er helt fantastisk gøy! Overraskende nok fungerer det også at boka er skrevet i førsteperson, et grep jeg sjelden liker. Karens stemme er imidlertid både morsom og smart, og ikke minst troverdig. Jeg var i utgangspunktet usikker på om steampunk egentlig er min greie, men hvis dette er et typisk sjangereksempel kommer jeg neppe til å gå lei med det første.

Molly Tanzer – Vermilion

24485148Molly Tanzers Vermilion er også satt til den amerikanske vestkysten, nærmere bestemt til San Francisco. Her møter vi nitten år gamle Eloise «Lou» Merriweather. Lou arbeider som psykopomp, og tilbringer dagene med å hjelpe spøkelser og andre udøde å finne veien til etterlivet. Hun er med andre ord en slags overnaturlig skadedyrbekjemper.

Lou har overtatt familiens psykopomp-virksomhet etter farens død, og har et ganske anstrengt forhold til moren. Men så ber moren om hjelp. Lou er halvt kinesisk, og kinesere har det ikke så lett i San Francisco. De blir beskyldt for å stjele jobbene til hvite folk, og det er derfor vanskelig å skaffe seg arbeid. Mange unge, kinesiske menn velger derfor å dra ut av byen i håp om å støtte familiene sine økonomisk. Det går rykter om at jernbanen hyrer kinesere, men de mennene som har fått jobb har blitt sporløst forsvunnet. Lous mor kontakter datteren for assistanse, men Lou er først lite villig til å hjelpe. Hennes ekspertise er udøde, ikke bortkomne kinesere.

Det viser seg at Lous mor har et ess i ermet. Moren til en av de forsvunne mennene har fått en mystisk pakke: sønnens lik i en kasse. Og liket er ikke så dødt som det burde ha vært. Mannen har blitt forvandlet til en geung si, en slags mellomting mellom en zombie og en vampyr. I kassen finner de også flere flasker med Dr. Panacea’s Elixir of Life. Eliksiren gir dem en viktig ledetråd: den produseres i Estes Park, Colorado. Noe motvillig ender Lou opp med å reise til Colorado på jakt etter de forsvunne mennene.

Premisset for boka er herlig, og Tanzer har brukt en drøss av ingrediensier jeg virkelig har sansen for: kinesisk mytologi, talende dyr, haugevis av skeive karakterer (Lou er genderqueer og antakeligvis bi, og mange av de andre sentrale karakterene er også skeive på en eller annen måte), genderbending, sterke kvinnelige karakterer. Dessverre er gjennomføringen litt vaklende. Andre halvdel av boka er svakere enn første, og slutten lar litt for mange spørsmål bli stående ubesvart. Boka inneholder dessuten en god porsjon feil: manglende ord, setninger som gjentas. Det er både irriterende og unødvendig, og virker ødeleggende på en ellers veldig god opplevelse. Jeg håper likevel virkelig at denne får en oppfølger. Lou er for kul og settingen for interessant til at dette kan få være enden på visa.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i omtale og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Homobøker del 3: Weird West

  1. Tilbaketråkk: Februarstatistikk | Ten thousand thundering typhoons!

  2. Haruhi sier:

    Lurer i økende grad på om steampunk er min ting også.

    Skal i hvert fall helt uten tvil lese Karen Memory, tror kanskje den er skrevet for meg (western!). Tenker dog at jeg må spare den til jeg har litt lesetørke, eller kanskje til og med til jeg (eventuelt) begynner på videreutdanning. Steampunk har fått meg gjennom bachelorskriving en gang før..

    Den andre hopper jeg over.

    • Mari sier:

      For min del tror jeg den amerikanske steampunken passer bedre enn den britiske. Gleder meg til å utforske flere forfattere!

      Karen Memory fungerte veldig bra som prokrastineringsverktøy ifm hjemmeeksamen i alle fall.

      • Haruhi sier:

        I utgangspunktet foretrekker jeg nok kanskje en britisk setting (gir sånne gode Dickens-vibber), men synes like fult denne høres ut som en innertier.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s