Homobøker del 1: High school

Jeg har lovet Ingalill at jeg skal skrive mer (men ikke mye, aldri mye), og i løpet av årets første par uker har jeg faktisk produsert et halvt dusin halvveise innlegg. Samleomtaler er in, og bøkene jeg leser passer tilfeldigvis godt inn i samleomtale-format. 2017 kommer derfor (kanskje?) til å bli året for samleomtaler av homobøker. Først ut: Homoer i high school.

Sara Jaffe – Dryland

25397016Det er 1992. På avisforsidene og i nyhetene dominerer aids og Bosnia-krigen. Femten år gamle Julie er imidlertid opptatt av viktigere ting: Hva er egentlig greia med jentene i årbok-redaksjonen? Hvilke av guttene på skolen er søtest? Hvorfor er bestevenninnen Erika så irriterende? Ganske standard tenåringsproblemer, altså.

Litt etter litt finner hun ut hva som er greia med jentene i årbokredaksjonen. Eller i alle fall én av dem. Alexis er kaptein på svømmelaget, og hun oppfordrer Julie til å begynne å svømme. Julie er skeptisk. Broren hennes var også svømmer, og han var god. Kan Julie svømme uten å møte et massivt forventningspress? Alexis er imidlertid sjarmerende og søt, og Julie gir etter.

Den usynlige svømmebroren (som har flyttet til Berlin) er helt sentral i handlingen. Julie forstår seg selv gjennom ham. Først fordi hun også begynner å svømme. Deretter fordi hun innser at hun ikke har lyst til å være vennen til Alexis. Hun vil holde hender og kline. Ikke nødvendigvis samtidig. Det hele minnet meg litt om «Carmilla» av Joseph Sheridan Le Fanu. Julie er kjempeskeiv, noe som kommer ganske tydelig til uttrykk gjennom diverse… fysiologiske reaksjoner. Julie forestiller seg imidlertid at hun er mann hver gang dette skjer, ikke helt ulikt Lauras litt merkelige forestilling om at Carmilla må være mann fordi hun kysser så lidenskapelig.

Som man kanskje kunne forvente leder dette til masse forvirring og frustrasjon. Ting blir imidlertid litt greiere når Julie finner ut at broren også er skeiv. Det viser seg at bestevennen slett ikke bare var en bestevenn, og at svømmetreneren slett ikke bare var en svømmetrener. Broren flyttet nemlig ikke bare hjemmefra etter high school. Han flyttet inn med (eks)svømmetreneren, som på det tidspunktet var blitt en eller annen slags sugar daddy. La oss håpe han fikk sparken, og at han ikke fikk trene flere tenåringsgutter…

Forvirringen og frustrasjonen og identitetsproblematikken er både realistisk og gjenkjennelig, og Jaffe skildrer det hele på en strålende måte. Skrivestilen har et nærmest hallusinatorisk eller drømmeaktig preg. På et tidspunkt lytter Julie til Loveless av My Bloody Valentine, og beskrivelsen av musikken kan i grunnen passe nesten like godt på skrivestilen til Jaffe:

…the guy’s and the girl’s voices singing together in an upbeat way but separated by layers of fuzz, close and distant at the same time.

Dryland er i det hele tatt en god oppvekstroman, og en sånn bok jeg kunne hatt god bruk for i min egen forvirrende og frustrerendeungdomstid. Jeg tror den passer perfekt om høsten. Du trenger bare regnvær, en kopp te, og My Bloody Valentine i bakgrunnen.

 

Robin Talley – As I Descended

28218948Jeg leste om denne på en eller annen blogg tidlig i vinter en gang, og premisset virket lovende, for å si det mildt: En moderne gjenfortelling av Macbeth – satt til en kostskole. Hva mer kan en leser ønske seg? Jo, homoer, selvsagt. Og Talley leverer på den fronten også. De to hovedkarakterene, Maria og Lily, beskrives som skolens «power couple». Og ikke på en BFF-måte, heller.

Men over til det viktigste. Det er ingenting med denne som er uforutsigbart. Alle som er mer eller mindre kjent med Macbeth skjønner at det er tragedie i vente. Tragediene er imidlertid utilsiktete, i alle fall de fleste av dem. Maria og Lily er langt på vei som tenåringer flest. De har kjærlighetsproblemer, foreldreproblemer, skoleproblemer, identitetsproblemer, selvbildeproblemer, og diverse andre typer problemer og bekymringer. De har imidlertid også en bekymring som de fleste tenåringer ikke har: spøkelser. Og det er disse spøkelsene som setter i gang all tragedien.

Det kunne i teorien vært ganske kjekt med en tragedie med spøkelser som krydder, men i praksis fungerer det ikke optimalt. Fordi spøkelsene er katalysatorer for all tragedien, blir de menneskelige karakterene nærmest redusert til tilskuere i egne liv. De tar riktignok en rekke dårlige valg, men de gjør seg ikke til drapskvinner. Ikke i egentlig forstand. Samtidig er spøkelsene verken skumle eller interessante nok til å bære fortellingen alene. Boka ender dermed opp som en litt frustrerende opplevelse: det kunne vært så bra, men det er bare midt på treet. Dessuten er jeg enig med kona til Talley: Hamlet er en bedre Shakespeare-tragedie.

Moralen: Ikke fortell spøkelser at du ønsker å se andre døde. Det viser seg nemlig at de har en tendens til å tolke ting litt for bokstavelig.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i omtale og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

8 svar til Homobøker del 1: High school

  1. Ingalill sier:

    (Det beste med samleomtaler er når alle eggene kunne stått støttesterkt på egenhånd, men likevel legges i samme kurv, mhuah). Følte meg i utgangspunktet litt nysgjerrig på Macbethboka (ikke lest Macbeth forresten) før du stakk hull på forventingnene. Det er noe med ungdsomsgreia som ikke frister meg for tida. Det er så mange følelser, avgrunner og identitetsproblemer at jeg blir matt. Det er nesten enda verre hvis boka er god for da blir man tvunget til å gjenoppleve.

    Glad for å ha medvirket til større produksjon!!

    • Mari sier:

      Macbeth er bra greier. Du får innarbeide den i planene dine i 2017. Jeg skal definitivt gjenlese den.

      Den større produksjonen varer sikkert bare ut januar.

  2. Elisabeth sier:

    Kunne nesten funnet på å kjøpe «As I descended» bare på grunn av omslaget.
    Tviler på at jeg kommer til å lese noen av disse, men er interessert i veien videre for denne serien. Tror jeg vil finne bøker som interesserer meg mer når vi kommer ut av High School.

    • Mari sier:

      Ja, omslaget er fint! Jeg tror for øvrig også at jeg finner flere gode bøker utenfor high school. Troja virker i alle fall langt mer lovende.

  3. siljeblomst sier:

    Hei og godt nytt år 🙂
    Akkurat nå angrer jeg litt på at jeg ga bort Dryland… for du gjorde meg nysgjerrig. Og hurra for to anmeldelser i en post!

    • Mari sier:

      Godt nyttår!

      Jeg ble i grunnen positivt overrasket. Handlingen var ikke spesielt revolusjonerende, men språket var veldig fint 🙂

  4. Tilbaketråkk: Januarstatistikk | Ten thousand thundering typhoons!

  5. Tilbaketråkk: Januarstatistikk : Norske bokblogger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s