Leseåret 2016: en oppsummering

Her har det vært dødt siden juni, men det betyr ikke at jeg har sluttet å lese. 2016 skulle være et eksperiment. Struktur. Lister. Biosirkel. Tvangslesing. Det gikk forholdsvis bra. Jeg nådde målet på 60 bøker med god margin, jeg klarte 100% måloppnåelse, og jeg leste bøker i fire av fjorårets biosirkel-kategorier (jeg skulle egentlig lese bøker i alle seks, og jeg skrev bare om bøker i to av dem, men hvem teller…). Slutten av året var preget av tvangslesing av kryssgivende bøker, men jeg kom tross alt i mål på et vis.

I 2016 leste jeg 72 bøker av 58 forskjellige forfattere. Patricia Highsmith er høyest representert, med hele fem bøker. På delt andreplass finner vi Cormac Mccarthy og Neil Gaiman, med tre hver. I tilegg er seks forfattere representert med to bøker hver (Anne Carson, Joan Didion, Kieron Gillen, V. E. Schwab, Tennessee Williams, og Bill Willingham). Bøkene hadde et gjennomsnittlig sidetall på 303, og ble publisert mellom 431 f.Kr. og 2016. Flertallet er imidlertid fra denne siden av årtusenskiftet.

Sjanger:

  • 38 romaner
    • 15 literary fiction
    • 8 krim
    • 7 sci-fi
    • 6 fantasy
    • 2 horror
  • 13 sakprosa
  • 9 tegnserier
  • 5 diktsamlinger
  • 5 drama
  • 2 novellesamlinger

Grei variasjon, og ingen store overraskelser. Andelen fantasy ser kanskje ut til å være lavere enn normalt, men den stiger om jeg regner med tegneserier, diktsamlinger, drama og novellesamlinger. Årets overraskelse er kanskje mengden literary fiction og krim, men begge deler forklares av lesemålene mine. Sett bort fra at mengden literary fiction har blitt nesten firedoblet, har lite endret seg siden halvårsstatistikken i juni.

Kjønn:

Kjønnsmessig fordelte de 58 forfatterne seg slik:

  • 31 menn
  • 23 kvinner
  • 1 multi
  • 3 andre

Bøkene fordelte seg slik:

  • 38 menn
  • 30 kvinner
  • 1 multi
  • 3 andre

Forfatterne hadde altså en mannsandel på 53,4 prosent, mens 52,7 prosent av bøkene var skrevet av menn. Mannsandelen har med andre ord gått litt ned siden juni, men jeg synes fortsatt at den er for høy. Forhåpentligvis fortsetter den positive tendensen i 2017.

Måloppnåelse:

  1. 10 sakprosabøker (13 av 10):
  2. 5 diktsamlinger (5 av 5)
  3. 5 skuespill (5 av 5)
  4. 8 kandidater til «The Great American Novel» (8 av 8)
  5. 5 sørstatsgotikk (6 av 5)
  6. 3 hardkokt krim/noir (3 av 3)
  7. 3 viktoriansk seksualangst (3 av 3)
  8. 2 bøker av Anne Carson (2 av 2)
  9. 2 bøker av Joan Didion (2 av 2)
  10. Så mange NYRB Classics som jeg gidder (4)

100 prosent måloppnåelse! Planen var å oppnå (minst) 43 kryss, og jeg endte på 51. Ingen av målene var egentlig spesielt vanskelige, men på grunn av en kombinasjon av lesetørke og prokrastinering ble slutten av året likevel preget av tvangslesing. Det fungerte imidlertid bedre enn fryktet – målene oppfordret til lesing av en haug med svært førnøyelige bøker. Hvem hadde trodd at struktur kunne være positivt!

Årets ti beste bøker* (og de tre dårligste):

  • Margaret Atwood – The Handmaid’s Tale
  • Joan Didion – The White Album
  • Neil Gaiman – American Gods
  • Dorothy B. Hughes – The Expendable Man
  • Cormac McCarthy – Blood Meridian
  • Seanan McGuire – Every Heart a Doorway
  • Flannery O’Connor – Wise Blood
  • Karen Russell – Swamplandia!
  • V. E. Schwab – A Gathering of Shadows
  • Bram Stoker – Dracula

Flere av disse er helt uoverraskende. Neil Gaiman, Cormac McCarthy og Flannery O’Connor er blant favorittforfatterne mine fra før, og Dracula har vært en favoritt siden barndommen – selv om jeg ikke har lest originalversjonen før. Det er heller ingen overraskelse at Atwood og Didion befinner seg på lista. Russell og Schwab er i ferd med å bli storfavoritter. Jeg har lest ting av begge to, og begge er veldig solide. Schwab utløser fangirl-modusen min på en måte få andre forfattere makter. De eneste overraskelsene var Hughes og McGuire. Hughes ga meg alt jeg ønsker meg i hardkokt krim, samtidig som hun klarte å overraske meg og gi meg helt nye perspektiver på sjangeren. McGuire har tatt for seg det som kanskje var favorittsjangeren min som barn: portalfantasy. Hun gir imidlertid sjangeren en ny vri, og skriver om hva som skjer med de utvalgte barna etter at de kommer hjem igjen. Boka er sin egen greie, men slekter kanskje litt på novellen «The Problem of Susan» av Neil Gaiman. Og jeg elskerelskerelsker slike historier. Gi meg fortellinger om interessante, kompliserte kvinner – ikke gjør som C. S. Lewis gjorde i The Last Battle.

I motsatt ende av skalaen finner vi følgende bøker:

  • Ernest Cline – Ready Player One
  • Piper Kerman – Orange Is the New Black
  • Andy Weir – The Martian

Kerman og Weir fremkalte i grunnen bare likegyldighet, mens Clines bok var noe av det dårligste jeg har lest. Jeg tror aldri jeg har hatet en bok like mye. Premisset var for så vidt godt, men utførelsen var katastrofalt dårlig. Les heller Paper Girls av Brian K. Vaughan, og se heller Stranger Things. De klarer faktisk å kombinere åttitallsnostalgi med velskrevne karakterer og interessante plott.

* Urangert, og med én bok per forfatter.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i lesemål, månedsoppsummering, statistikk. Bokmerk permalenken.

17 svar til Leseåret 2016: en oppsummering

  1. Godt nyttår! 100 % måloppnåelse er jo knallbra. Gratulerer!

    Så V. E. Schwab er bra på ordentlig altså? Jeg har ikke turt å forsøke meg på noen av bøkene hennes enda, har vært så redd for at det bare var oppskrytt.

    «Every heart a doorway» var en sånn midt på treet opplevelse for meg, jeg husker ikke stort annet enn at det handler om tilbakekomsten til de som har ramlet inn i eventyrenes verden :O

    • Mari sier:

      Godt nyttår! Ja, det fungerte overraskende bra! 🙂

      Jeg elsker Schwab, men vet at det finnes delte meninger. Haruhi er f.eks. ikke en fan. Hun haker i alle fall av sånn ca. alle favorittboksene mine (monstre, tyver, homoerotikk, god verdensbygging, gender-bending, sadister). Så det kommer kanskje an på hva slags fantasy du liker?

  2. Haruhi sier:

    Det mest sjokkerende her er jo egentlig at du ikke har lest Dracula før nå…

    Ellers, gratulerer. Ikke bare med 100% og vel overstått, men også med å ha funnet det som må være den gyldne middelvei mellom tvang/lyst, der hvor tvangen gir både mening og glede. Selv har jeg falt totalt ut, slutte å telle kryss i oktober – og når jeg satt meg ned å sjekket i dag viser det seg at jeg har lest nøyaktig 0 kryssgivende bøker de siste 3 månedene, noe som jo egentlig er ganske imponerende – breddene på målene tatt i betraktning. Hadde egentlig tenkt å lystlese i 2017, men fikk bare angst av prøveperioden her på slutten av 2016 (det er jo SÅ mange bøker jeg skullemåtteburde ha lest der ut, og når jeg kan velge fritt ender det bare opp med at jeg ikke klarer å velge, i desember lesten jeg nesten bare nye norske bøker og tegneserier fordi jeg ikke klarte å velge mellom Toni Morrison og Marilynne Robinson lissom).

    Nå skal jeg sette meg ned å skrive realistisk mål for 2017, du kan gjerne være kompasset mitt og si fra hvis jeg overdriver uten å merke det, siden jeg tydeligvis ikke har noe konsepter når det kommer til begrensning.

    Lenge leve tvangslesingen!

    • Mari sier:

      Ja, jeg vet det. Jeg leste forkortede utgaver utgaver på tre forskjellige språk da jeg var yngre, men altså, det teller ikke. Har sett diverse filmatiseringer ca. 387 ganger, og var litt bekymra for at boka ikke skulle leve opp til forhåpningene. Har ikke lest Frankenstein av samme grunn…

      Tror det er en fordel for meg at jeg ikke driver med 1001-bøker og sånt. Det er så mange bøker som ser kjipe ut, og ganske få som virkelig frister. Sørstatsgotikk og seksualangst er betydelig greiere sånn sett. Og du har jo skaffet deg en arving. Da er det vel ikke så rart at kryss blir nedprioritert.

      Kan uansett godt være kompass! Vi har jo allerede fastslått at jeg er best som kommentarfeltrådgiver.

      • Labben sier:

        Det spørs om Frankenstein kommer til å leve opp til forventningene hvis du håper på at den minner om de fleste filmatiseringene. Jeg sliter med å tro at filmatiseringene kan leve opp til boken, så jeg har motsatt problem.

        Sørstatsgotikk er min mest spilte spilleliste på Spotify, men noe sier meg at boksjangeren ikke kommer til å fenge like voldsomt. Men så har jeg en innebygget skepsis til amerikanske forfattere generelt som jeg tror er relativt ufortjent. Det er en refleks jeg sliter med å kvitte meg med. Klarte det selv ikke etter at det viste seg at en kvinnelig amerikansk forfatter hadde skrevet den beste boken jeg leste i 2014.

        Kjønnsbalansen din er for øvrig ganske imponerende. Måtte sjekke min leseliste fra 2016 og er storfornøyd med 16 av 50 kvinner (tre av dem var J.K. Rowling, men dog..). Skjønner at du har litt andre ambisjoner enn meg.

        • Mari sier:

          I forbindelse med Dracula- og Frankestein-adaptasjoner tenker jeg mer i retninger av stemninger enn plott. Tenk «Penny Dreadful», ikke «Bride of Frankenstein» (selv om jeg liker begge deler).

          Jeg elsker både amerikanske forfattere og gotisk litteratur, så sørstatsgotikk er midt i blinken. Det er dessuten masse fantastiske greier å ta av: Cormac McCarthy, Flannery O’Connor, Poppy Z. Brite, Truman Capote, Carson McCullers…

          Mannsandelen har holdt seg stabil mellom 50 og 60 prosent en stund nå. Det er milevis bedre enn for noen år siden, men ideelt vil jeg at kvinneandelen skal være på det nivået (eller høyere!).

      • Haruhi sier:

        Hm, ja, jeg kjenner at jeg er i ferd med å gå litt lei av 1001opplegget, selvom lista i utgangspunktet er såpass vid at det ikke skal være noe problem å finne genuint fristende bøker. Fordelen med arving er jo at man får et snaut år fri fra jobb, = lesetid. Sånn i prinsippet.

        Her er mine foreløpige mål:

        Lese alle bøkene jeg kjøper
        33 OTS (inkl. bøkene jeg har gjemt under stuebordet)
        9 booker short og longlist (inkl. internasjonal booker)
        9 pre 1917
        9 hardcore non-fiction
        6 biosirkel

        burde egentlig hatt tre til, ni er yndlingstallet mitt og det gjør fysisk vondt å se på en liste med bare seks punkter.

        • Mari sier:

          Du kan alltids redusere antallet hardcore non-fiction fra ni til seks, så får du plass til et ekstra mål. 6 myke non-fiction, f.eks.

          9 pre 1917 kan sikkert kombineres med et eller annet (Dickens? Russere? Krig? Great American?), og da er du plutselig oppe på åtte.

          Og så legger du til noe enkelt og greit – type urban fantasy, eller ulveporno, eller YA av et eller annet slag. Vips, ni mål.

  3. Ingalill sier:

    Gratulerer med gjennomført, så langt i år den eneste jeg har sett med full krysssuksess. Jeg håper du innser (når denne første laubæruka er overstått) at ambisjonene må ha vært alt for lave. Altså 51 av 43 kryss? Her må alt fordobles. (Double it!

    Jeg ønsker meg at du skriver mer, etter å ha krysset på lista di, vil jeg vite mer om alle disse bøkene jeg aldri har hørt om. Det som må til er at du skriver om dem. Alle, ellers skjønner jeg ikke at dere sliter slik med å få opp kvinneandelen – jeg endte på 74 kvinner, 54 menn og 1 trans, tror det er likt tidligere år. Jeg leser mest kvinner, sånn er det bare, kanskje har det noe med all svenskekrimmen å gjøre.

    • Mari sier:

      Lesemålene for 2017 har vært klare siden oktober, og de sikter litt høyere. Men ikke for høyt – jeg skal utrette andre ting også. Du og Haruhi har lurt meg inn i disse greiene, men jeg gidder ikke ta helt av med tvangslesing heller.

      Altså, vurderte å ha et eller annet skriverelatert mål, men kjenner meg selv godt nok til å la være. Har imidlertid en slags halvbakt plan om å skrive om en homobok eller fem. Kanskje et par bøker i biosirkelen også, litt avhengig av hvilke kategorier som er i år.

      Jeg vil også lese flest kvinner, men det krever at jeg faktisk gjør en aktiv innsats. Har uansett hatt en positiv utvikling.

    • Ingalill sier:

      Jeg bøyer meg i støvet for all denne fornuften, det er nok slik mål blir gjennomført. Sikkert noe jeg burde ha i bakhodet også, når jeg omsider får somlet meg til å lage egne mål ( som sikkert bare blir de fra fjor med modifikasjoner). Biokategoriene kommer, her er det jeg som slider av prestasjonsangst, eller procastinationpsyken. Før 15.jan, skrev jeg et sted, skal prøve å holde meg til det. Må bare få unna denne bokbloggprisnomineringe først. Det ser ut til å bli et dark og twisted bioår.

      • Mari sier:

        Dark og twisted høres bra ut. Da kan jeg sikkert finne på noe som passer i en eller flere kategorier.

        Kjempekjapp brainstorming førte for øvrig til at jeg kom opp med 11 forslag til blogginnlegg i 2017. Det blir det åpenbart ikke noe av, men jeg skal alltids klare å realisere noen av dem. Om «Homo Sapienne» blir en av årets bøker, kan jeg f.eks. skrive et «Homoer på Grønland»-innlegg. Jeg kan potensielt også gi deg «Homoer i verdensrommet», «Homoer i den ville vesten», «Homoer på high school», «Homoer i Frankrike», «Homoer i magiske verdener» og/eller «Homoer i upassende forhold».

  4. siljeblomst sier:

    Hei,
    lørdag går fristen for å nominere bøker til Bokbloggerprisen 2016 ut. Du er velkommen til å nominere bøker hvis du vil det. Her er link til mer informasjon: https://norskebokbloggere.wordpress.com/2017/01/01/nominering-til-bokbloggerprisen-2016-hvem-hva-hvor-og-hvordan/
    Hilsen komiteen v/Silje

    • Mari sier:

      Takk for det, men jeg har faktisk ikke lest en eneste norsk 2016-bok. Vi får heller se om jeg kan ha noe å bidra med til neste år 🙂

  5. elbakken sier:

    Haha, jeg har lest og likt to av tre av dine verste bøker. Jeg likte både The Martian og Ready Player One. Jeg kunne derimot satt Papergirls på min tilsvarende liste. Men Stranger Things er vi enige om, og med Orange is the New Black har jeg holdt meg til TV-serien 🙂

    Fra topplisten din har jeg lest Handmaid’s Tale som jeg likte og American Gods som jeg hadde veldig lyst til å like, men fikk det ikke helt til. Cormac McCarthy står på min mentale liste over forfattere jeg vil lese mer av – pluss at jeg har flere av bøkene hans i hylla allerede. Har foreløpig kun lest The Road.

    Ellers: Imponerende måloppnåelse, applaus for det!

    • Mari sier:

      Ja, jeg er i et mindretall akkurat der. Men jeg kjenner i alle fall en som deler mitt Cline-hat, så helt alene er jeg ikke! OitNB kan man trygt styre unna i bokform. TV-serien er ca. tusen ganger bedre.

      Jeg har motsatt Cormac-problem: jeg begynner å gå tom for bøker av ham. Må nesten prøve å finne et nytt forfatterskap jeg kan fordype meg i.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s