November- og desemberstatistikk

November og desember var to litt stusslige måneder lesemessig. Eksamen, jul og en brysom visdomstann førte til at jeg leste ganske lite, og det jeg faktisk leste var nesten utelukkende tegneserier, men kvalitetsmessig var det to rimelig bra måneder.

Bøkene jeg leste i november og desember:

  • Scott Lynch – Red Seas Under Red Skies
  • Scott Lynch – The Republic of Thieves
  • Bill Willingham m.fl. – Fables vol. 15: Rose Red
  • Bill Willingham m.fl. – Fables vol. 16: Super Team
  • Bill Willingham m.fl. – Fables vol. 17: Inherit the Wind
  • Bill Willingham m.fl. – Fables vol. 18: Cubs in Toyland
  • Mark Lawrence – Prince of Thorns
  • George R. R. Martin – The Princess and the Queen
  • Ted Hughes – The Iron Man
  • G. K. Chesterton – The Man Who Was Thursday
  • Jeff Lemire – Essex County
  • Mark Lawrence – King of Thorns

Sjanger:

Fire fantasyromaner, en fantasynovella/kortroman, en science fiction-roman/barnebok, en spionroman og fem tegneserieromaner (hvorav fire er fantasy). Tolv bøker i alt.

Kjønn:

To elendige måneder. Jeg leste ikke en eneste kvinnelig forfatter.

Oppsummering av månedene:

Scott Lynch klarte ikke helt å holde samme nivå som i The Lies of Locke Lamora, men han innfridde likevel forventningene mine. Han skriver solid, morsom og rimelig original fantasy, og jeg gleder meg helt enormt til The Thorn of Emberlain blir utgitt.

Fables vol. 15-18 fortsetter i samme spor som de tidligere heftene. Jevnt over veldig høy kvalitet, og dessuten veldig bra gjesteillustratører. Inaki Miranda og Eric Shanower har blitt nye favoritter. Vol. 15 – Rose Red var det beste av heftene. Bellflower og Rose Red er utrolig kule damer, og bakgrunnshistorien til Rose Red er både interessant og veldig bra utført.

Mark Lawrence overrasket i grunnen positivt. The Broken Empire-trilogien har fått utrolig mye bra kritikk, men hele Grimdark-bølgen gjør meg litt skeptisk når det dukker opp nye forfattere. Jeg vil ha bøker som byr på noe nytt, ikke Martin- eller Abercrombie-kloner. Heldigvis finnes det mye å like i Lawrences to første bøker. Prince of Thorns startet sterkt, men har også en del svakheter. Karakterene virker litt flate, og boken er i tillegg en smule heseblesende, og kunne nok med fordel vært litt lengre. Oppfølgeren, King of Thorns klarer dog å rette opp dette litt middelmådige førsteinntrykket. Og det er tydeligvis ikke bare jeg som liker oppfølgeren langt bedre enn den første boka. På Goodreads har Prince of Thorns 3,86 stjerner, mens King of Thorns har hele 4,2! Som sagt er det mye å like i trilogien til Lawrence: Lawrence har en spennende fortellerstil hvor det veksles mellom fortid og nåtid på en veldig effektiv måte, POV-karakteren hans, Honorous Jorg Ancrath, er en antihelt det er lett å like, og settingen er svært interessant. Bøkene er satt til vår verden, eller i alle fall noe som ligner veldig, og i en slags middelaldersetting, men i fremtiden(!). Vår moderne sivilisasjon har gått til grunne, men hvordan og hvorfor? Lawrence klarer å bruke settingen på en interessant måte, og det skal bli utrolig spennende å få noen flere svar, og å se hvordan han avslutter det hele.

The Princess and the Queen av George R. R. Martin er egentlig ikke en bok i det hele tatt. Det er en novella/kortroman som er inkludert i antologien Dangerous Women. Jeg velger likevel å inkludere den på grunn av lengden (ca. 80 sider), og fordi jeg har ventet på den i lang tid. Den holder ikke samme nivå som verken A Song of Ice and Fire eller Tales of Dunk and Egg, men jeg hygget meg med den likevel. Vi får møte en haug av nye drager, en skokk med Targaryens og den byr dessuten på masse interessant bakgrunnsstoff.

The Iron Man av Ted Hughes var månedens søteste bok. En utrolig fin historie, og et flott eksempel på et moderne eventyr. En bok det garantert er hyggelig å lese for barn. Min utgave har dessuten flotte illustrasjoner av Tom Gauld.

The Man Who Was Thursday av G. K. Chesterton var månedens snåleste bok. En slags spionroman som er veldig britisk, fryktelig morsom og fullstendig absurd.

Essex County av Jeff Lemire var både månedens tristeste og månedens beste bok. Jeg gråt masse, ville ikke at det skulle ta slutt, og nå har jeg litt lyst til å reise til Canada. En sånn bok alle som mener at tegneserier ikke er «ordentlig» litteratur burde tvinges til å lese, og en sånn bok som gjør at jeg blir helt varm innvendig.

Januar/2014:

Jeg har begynt på Emperor of Thorns av Mark Lawrence, og har dessuten skaffet meg enkelte av fantasy- og science fiction-bøkene som topper diverse «best of 2013»-lister. Jeg har satt meg som mål å lese minst 52 bøker i løpet av 2014. Jeg har aldri ført statistikk over hvor mye jeg leser tidligere, men jeg tror 52 er mindre enn jeg faktisk pleier å lese. Ei bok i uka virker dog som et ganske fint mål, og ikke minst virker det veldig overkommelig. I tillegg ønsker jeg, selv om det ikke er et konkret mål jeg har, å oppnå en litt bedre kjønnsbalanse. Jeg styrer ikke bevisst unna kvinnelige forfattere, men jeg ender uansett opp med å lese nesten kun menn, og det fører nesten garantert til at jeg går glipp av masse fantastisk litteratur. Jeg bør som et absolutt minimum klare å oppnå bedre balanse enn jeg gjorde i november og desember.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i månedsoppsummering, statistikk og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s