Oktoberstatistikk

I midten av oktober begynte jeg med noe helt nytt – jeg begynte å faktisk skrive ned alle bøkene jeg leste. Det er jo ikke akkurat uvanlig blant bokbloggere, men jeg har aldri følt noe behov for å føre oversikt. Før nå.  Jeg fikk en fin notatbok, og så bestemte jeg meg for at den kunne få være en slags lesejournal. Kanskje det blir kjekt å kunne følge med på hva jeg leser i løpet av en måned eller et år?

Bøkene jeg leste i oktober (eller omtrent halvparten av dem…):

  • Rachel Hartman – Seraphina
  • Michael Chabon – Maps and Legends
  • Trond Berg Eriksen – Nordmenns nistepakke
  • Ursula Le Guin – The Dispossessed
  • Bill Willingham m.fl. – Fables vol. 14: Witches
  • John Scalzi – Redshirts
  • Scott Lynch – The Lies of Locke Lamora

Sjanger:

To fantasyromaner, to science fiction-romaner, en tegneserieroman (som forsåvidt også er fantasy) og to sakprosabøker (hvorav den ene stort sett handler om «speculative fiction»).

Kjønn:

Trengs egentlig denne kategorien? Jeg vet jo at jeg leser flest menn, og jeg tror ikke at jeg bevisst styrer unna kvinner, men kanskje litt bevisstgjøring kan være sunt? Uansett, 2/7 bøker er skrevet kvinner. Det er en ganske typisk måned for meg, tror jeg.

Oppsummering av måneden:

Oktober har vært en utrolig bra lesemåned. Jeg har likt samtlige bøker, og til og med fått et par nye forfatterforelskelser.

Seraphina av Rachel Hartman var en positiv overraskelse. Jeg kjøpte den egentlig bare fordi omslaget var så innmari fint, og jeg har utsatt den lenge, men når jeg først begynte var den vanskelig å legge fra seg igjen. Den var engasjerende, og et par av karakterene sjarmerte veldig. At historien er en tanke forutsigbar, og den inneholder en litt teit obligatorisk romanse hadde ikke så mye å si. Jeg gleder meg til å lese fortsettelsen!

Maps and Legends av Michael Chabon var en litt ujevn affære. Chabon skriver blant annet om spøkelsesfortellinger, om Sherlock Holmes og om Will Eisner, og det er helt tydelig at han virkelig elsker litteraturen han skriver om. De beste essayene er så bra at sidene nesten slår gnister. Flere av de andre var jeg litt likegylding til. Jeg vet ikke om det skyldtes at noen av essayene var dårligere enn de andre, eller om det var fordi jeg manglet nødvendig forkunnskaper. Alt i alt var det en likevel en bra leseopplevelse.

Nordmenns nistepakke av Trond Berg Eriksen var månedens dårligste. Den inneholder mange interessante tanker om kanon, og tidvis er den faktisk også ganske morsom, men den virker rett og slett litt lite aktuell. Jeg husker knapt nok 1995, og jeg husker i alle fall ikke kanondebatten som raste da denne boka ble skrevet.

The Dispossessed av Ursula Le Guin var månedens nest beste. Elsket den, er forelsket i forfatteren, vet ikke hva mer jeg kan si.

Fables vol. 14: Witches av Bill Willingham m.fl. var et av de beste heftene så langt i serien. Jeg elsker heksene litt. Ozma er fantastisk, Maddy er fantastisk, Frau Totenkinder har vært fantastisk lenge, men i dette heftet blir hun enda bedre. Tegnestilen til Mark Buckingham er også fantastisk, men det har den jo vært hele tiden.

Redshirts av John Scalzi var overraskende bra. Den er kjempemorsom, og fungerer bra som ren underholdning, men den fungerer på andre plan også. io9 skriver: «It’s rare that an author can move from meta humor to a wistful meditation on violence and death.», og det er en ganske passende beskrivelse.

The Lies of Locke Lamora av Scott Lynch var månedens beste. Jeg har aldri lest fantasy som ligner helt på dette. Helten er mestertyv/svindler, historien har bra driv, boka er morsom, karakterene er jevnt over veldig gode… Jeg kan ikke klage på sånt, og jeg merker at jeg er litt forelsket i Scott Lynch. Det er dessuten veldig fint at boka faktisk har en klar avslutning, og at det ikke er nødvendig å lese neste bok i serien for å få svar (selv om jeg selvsagt leser neste bok i serien uansett).

November:

Jeg holder på med The Man Who Was Thursday av G. K. Chesterton og Red Seas Under Red Skies av Scott Lynch, og jeg regner med at jeg leser ferdig begge i løpet av måneden. Ellers vet jeg ikke helt. Det er mulig at jeg leser videre i Fables, og den tredje boka til Scott Lynch ligger også klar. Det er bare en drøy måned til eksamen, så jeg bør sikkert lese litt skjønnlitterært pensum også.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i månedsoppsummering, statistikk og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Oktoberstatistikk

  1. Haruhi sier:

    Holder Scott Lynch koken? Jeg elsket The Lies of Locke Lamora når jeg leste den (mars 2012), og jeg kjøpte nr. to umiddelbart. Og kom aldri lenger. Litt av frykt for at den ikke lever opp til nr. en, og litt fordi jeg er en helt vannvittig treg og planløs leser.

    Gøy å se at du har gjenoppstått forresten!

    • Mari sier:

      Jeg synes ikke at nr. to (og tre) er helt på høyde med The Lies of…, men begge er rimelig bra. Bøkene er jo veldig forskjellig fra hverandre, men stort sett bare på en bra måte. Man går fra greiene i Camorr til en slags piratroman, og så fra det til politiske intriger (og Sabetha!). Det er ikke på Abercrombie- eller Martin-nivå, men jeg liker serien veldig godt så langt. Den underholder stort, og dessuten har jeg blitt positivt overraska på en del områder. Lynch presterer f.eks. å skrive sexscener som ikke er helt katastrofe. Uansett, tenkte jeg skulle skrive litt mer om serien etter at eksamensperioden er over. 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s